Vargtider

Eg var for ei stund sidan på seniorkino og såg filmen A complete unknown om den unge Bob Dylan. Og eg har fulgt senioruniversitetets i Åsane si foredragsrekke dette semesteret som vart avslutta med at dei pensjonerte lærarane Svein Olav Steindal og Tor Olav Sønnervik snakka om Dylan og framførte nokre av Dylans songar som dei hadde omsett til norsk (var vel eigentleg berre Steindal). Dylan-filmen var bra og Dylan-songane var slett ikkje verst omsett og framført.  Men eg undrast på denne nemninga senior. Dei har eit eige parti Pensjonistpartiet som faktisk fekk 1,5% oppslutning ved kommunevalet i 2023 og er Norges 11. største parti. Men han som mest høglydt har gjort seg til sjølutropt talsmann for seniorsaken, er Stortingets eldste representant, Carl Ivar Hagen. Sjøl hadde eg ein gong i tida tittelen seniorkonsulent, men eg er ikkje sikker på at eg likar ordet senior og saken deira.  Sjølsagt likar eg billege kinobillettar, men er ikkje seniorar ei gruppe kravstore, bortskjem...

Bob Dylans sang Neighbourhood Bully  er en utilslørt støtte for Israel og det sionistiske prosjektet. Den kom ut på albumet Infidels i 1983 etter tre album med hyllest til Jesus og karismatisk kristendom. Om 60-tallets Dylanfans hatet de kristne albumene, var dette et utilgivelig politisk standpunkt. Teksten gjengir alle sionismens myteomspunne argumenter: Nabolagsbølla er omringet av fiender ( They got him outnumbered about a million to one ), de er forfulgt over hele verden ( The neighborhood bully been driven out of every land ), de skapte en hage i ørken ( He's made a garden of paradise in the desert sand ), nabolagsbølla driver bare med selvforsvar ( He's not supposed to fight back, he's supposed to have thick skin/He's supposed to lay down and die when his door is kicked in ) . Mens fienden blir demonisert: De er en lynsjemobb ( Well, he knocked out a lynch mob, he was criticized ), de lager bomber ment for bølla ( Then he destroyed a bomb factory, nobody was glad...

  I 1983 kom Bob Dylan med sitt 23 album (litt etter hva man regner med), Infidels. Det regnes som Dylans retur til sekulærisme var etter 3 album som nyfrelst. Såvel så bra. Men Dylans kampsaker var nå Israels rett til å eksistere og deres 'license to kill'. Skuffet over Dylan tok jeg fram Basement Tapes og forsøkte å  omskrive hans 'Open the Door, Homer'. Han hadde selv omskrevet den da han sang den inn til 'Open the Door, Richard', kanskje til pianist Richard Manuel i The Band som akkompagnerte her. Selv om denne karakteriseres av Dylan-kjennere som en nonsens-sang, er det lagt inn noe livsvisdom, f.eks. i siste vers:  “Take care of all your memories/ For you cannot relive them/ And remember when you’re out there/ Tryin’ to heal the sick/ That you must always/ First forgive them ” Det va ei artig tid Å vokse opp i Og håret vokste langt på fler og fler Du lærte oss å synge sanga med meining i men aller mest lært du oss - å protester Refr: Åpn opp auan Robert Ka...

Dette er en gjennomgang av gjendiktninger av Dylan på norsk. Jeg har tillatt meg å gi karakter for gjendiktning (tekst) og for musikken som helhet. Full pott er 10, som jeg har reservert for His Bobness himself. Innholdsfortegnelse: Inger Jacobsen - Vinden gir svar (1963) Gro Anita Schønn - Snart går solen ned (1969) Inger Lise Rypdal - Natt for lange kniver (1969) Margrethe Toresen - Tamburinegjøgler (1972) Knut Reiersrud - Barbeinte engler (1974) Finn Kalvik - Nøkkelen ligger under matta (1974) Nick Borgen - Der bjørkene suser (1974) Knut Reiersrud - Vår daglige blues (1975)) BØX (Bjørn Sigurd Larsen) - Takk for alt (1975) Knut Reiersrud og Jan Erik Vold - Virud Synger Vold Skriver Dylan (1977) (Sitte fast på Notodden... CD med bonusspor 2005) Candy - Snacks (1977) Randi Hansen - Ho Randi (1979) Terje Formoe - Scenespill (1980) Prima Vera - Den 5.te (1981) Kåre Virud og Jan Erik Vold - Stein Regn (1981) Bjelleklang - YppeRu' Donk (1994) Lek...

Cross the green mountain offisiell video   Eg gjekk over fjellet satt meg ned ved ein bekk Da såg eg klart for mitt indre ein film, type skrekk Noko roterte  på fjellets topp Og aldri meir skull' eg  få komma dit opp Eg såg inn i auga til ei ugla så stor Ein hubro som oppe i fjellsida bor Eg spurde meg sjøl koffor enda det slik No ligg den der dau eit kaldt fuglelik Eg vil gå rundt i fjellet gå inn til ein støl Eg vil kjenna på livet og finna meg sjøl Vi veit det går under men held fram som før Kven har mot til å endre kven er det som tør Fjellet er gammelt men hytta er ny ikkje berre ei, men ein heil liten by Der bekken har rent ligg det berre eit rør Naturen er skada frå nord og til sør Og ute ved kysten  er ei flamme som brenn Dei pumpa opp oljen Det blir tomt smått om senn Dei fyrte for kråka men fuglan forsvann No fins berre gribber til havs og på land På him'len ei stjerne ei stjerne som falt Eit skudd ut i mørket ei salve som smalt Dei ødlegger fjellet det er ...

  Det Norske Teateret har satt opp eit musikkstykke med Bob Dylan songar gjendikta til nynorsk. Regissør er Eirik Stubø og som musikarar har han tatt med jazzbandet til bror sin, Håvard. Tom Roger Ådland står for den nynorsk gjendiktinga. Ådland har gjeve ut to album med Dylan gjendiktningar, Blod på spora frå 2011 og Blondt i blondt frå 2018. Nokre av songane i teaterstykket kjenner eg att frå desse albuma, men det er også mange nyskrivne songar.   Det startar med Bjørn Sundquist som deklamerer dei første versa av   låten Not Dark Yet frå Time out of mind frå 1997. Det passar, Sundquist er godt over 70, men viser at han ikkje har lagt inn årane enno (eller enn som Ådland poetisk har oversatt det til: Ikkje mørkt enn ). Sundquist har kanskje ikkje all verdens songstemme og slik fungerer det fint at han deklamerer like mye som han synger. Ellers er det eit lag med flinke songarar teateret stiller opp med. Skjønt det er litt forstyrrande at eg kopler dei med tidligare ...

Nobelprisvinner i litteratur Bob Dylan slapp denne uken en sang, som en hilsing til sine fans og følgere, som det sto på hans offisielle Facebookside. Det er en 17 minutter lang låt spekket med populærkulturelle referanser, til jazzmusikere (Thelonious Monk, Charlie Parker, Oscar Peterson, Stan Getz), rockestjerner (Don Henley, Glenn Henley, Carl Wilson, Stevie Nicks) og sanglyrikk ("Please Don't Let Me Be Misunderstood", "Cry me  a river"). Jeg oppfatter det hovedsaklig er for å ta tidsånden ("The Beatles are comin', they're gonna hold your hand","Ferry 'cross the Mersey and go for the throat"), Beatles hadde nettopp slått igjennom i Storbrittania og det er like før deres gjennombrudd i USA. Men det er noen referanser som er mer kriminelle enn popkulturelle. Her er noen: "There's three bums comin' all dressed in rags" er tre uteliggere som ble fotografert like etter mordet på Kennedy. De er blitt koplet til ...

Forever young er noe så utypisk Dylan som en far-sønn sang der faren fremfører sine beste ønsker om  tro, håp og kjærlighet for sin sønn. Ingen selvmedlidenhet. Ingen blir bebreidet for noe som helst. Men en hyllest til ungdommen. Så sa også Dylan om denne sangen, teksten bare kom til meg, den var skrevet på et minutt. Jeg har vridd litt på teksten slik at det er mer en sønn-til-far sang der jeg synger til Dylan om at han må holde seg ung. Eller Dylan som synger til meg.  Eller kanskje mine snille døtre som gitt meg Dylan-billetter til fredagens konsert - at jeg ikke må bli en sur gammel gubbe. Uansett, den er skrevet med kjærlighet, det er en hyllest til ungdommen, også de ungdommene som er grå i håret og bruker gåstol. Forever young Må du aldri miste håret Må du aldri verte grå Må du aldri trenge stokk for at du skal kunne gå Må du aldri bli forkrøpla Må du aldri bli for tung Må du bli - for alltid ung For alltid ung For alltid ung Må du aldri trenge pisse ...

Dirge er ikke av Dylans meste kjente sanger, faktisk har den aldri blitt fremført på konsert. Mens noen mener at den er høydepunkt til albumet Planet Waves, mener Gisle Selnes at "åpningslinjen ....setter standarden for en tekst som er altfor direkte og dramatisk  til noen gang å finne en funksjonell sanglyrisk form. Det er en dityrambe rettet mot alt og alle  og snart synker den sammen under vekten av sine egne  invektiver". Jeg er dypt uenig. Teksten er en typisk dylansk kjærlighet-hat låt, der kjærligheten her er vokst til et problem jeg-personen må prøve å komme ut av. Fartein Horgar mente i Dylan og damene at det var forholdet til Sara som var ferd med å ryke, men kjærligserklæringen Sara fra samme album slår ihjel den teorien. Andre dylanologer hevder at det er forholdet til dop Dylan skilder, hans kjærlighetsforhold til det er blitt til avhengighet, men nå har han kommet ut av det. Dersom man ser på Dylans kreativitet, er det kanskje med på å støtte en slik teori. ...

Dette var singleoppfølgeren til Like a rolling stone . Gjorde det omtrent like bra i samtiden, men den er i ettertid blitt vurdert svakere, eller Like a rolling stone er blitt oppvurdert. Sistnevnte topper musikkmagasinet Rolling Stones liste over 500 all time best songs, men Positively 4th Street er på 206-plass. Dette er ei nidvise som er så typisk for Dylan i denne perioden. Men hvem han synger om, er dylanologene ikke enige om. Kanskje er du-personen oppdiktet, men de fleste mener at sangen er rettet mot folk-miljøet i Greenwich Village som Dylan forlot da han begynte å spille elektrisk. Tittelen kan f.eks vise til 4th Street som ligger der. Da jeg etter noen år som student, fikk meg platespiller, pakket jeg ut platene mine og fant denne som bare kom på single før den ble inkludert i en Greatest Hits samleplate. Jeg hadde ikke mange plater på den tiden så den ble spilt en god del og også forsøkt gjendiktet til norsk. Navnet som sto på plata tilhørte en gymnaskompis, og da vi...

Vel, dette er kanskje ikke en kjærlighetssang. Men kjærlighet er så mangt. Og et politisk engasjement kan ha mange likhetspunkter med kjærlighet. Og et brudd med et politisk miljø kan ha følelsesmessige likheter med at et kjærlighetsforhold ryker. Og Dylan takler begge på samme måte – han skriver en sang der han langer ut mot dem i selvrettferdighetens navn.   I My back pages, som musikalsk ligner hans protestviser, tar han avstand fra at livet er svart-hvitt. Han innrømmer at hans eksistens nå flyter rundt i forvirringens båt der mytteriet råder, men slår likevel fast at godt og ondt ligger som ganske fastspikrede verdier i bunnen. Jeg hadde selv en dragning mot det svært radikale, jeg spilte i band og denne låten sto på repertoiret. Kanskje var ikke teksten så enkel å forstå for en 15-åring. Kanskje ikke for dem som er litt eldre heller. Låten ble av de fleste dylanologer tolket som et oppgjør med protestbevegelsen. Men det var kanskje ikke noe oppgjør, men mer at Dylan øns...