Dylan #5 - Dirge

Dirge er ikke av Dylans meste kjente sanger, faktisk har den aldri blitt fremført på konsert. Mens noen mener at den er høydepunkt til albumet Planet Waves, mener Gisle Selnes at "åpningslinjen ....setter standarden for en tekst som er altfor direkte og dramatisk  til noen gang å finne en funksjonell sanglyrisk form. Det er en dityrambe rettet mot alt og alle  og snart synker den sammen under vekten av sine egne  invektiver". Jeg er dypt uenig. Teksten er en typisk dylansk kjærlighet-hat låt, der kjærligheten her er vokst til et problem jeg-personen må prøve å komme ut av. Fartein Horgar mente i Dylan og damene at det var forholdet til Sara som var ferd med å ryke, men kjærligserklæringen Sara fra samme album slår ihjel den teorien. Andre dylanologer hevder at det er forholdet til dop Dylan skilder, hans kjærlighetsforhold til det er blitt til avhengighet, men nå har han kommet ut av det. Dersom man ser på Dylans kreativitet, er det kanskje med på å støtte en slik teori. Planet Waves var starten til en ny kreativ Dylan, med album som Blood on the Tracks og Desire, mens årene forut var skikkelig tørke i Dylans sangproduksjon. Var det fordi dop hadde tatt overhånd?

Uansett, dette er en mektig sang synes jeg - forhåpenligvis også i norsk språkdrakt.

Dirge

Eg hate meg sjøl for å elske deg fordi det viser eg er svak
Eg var på nippet til å hoppe, men trengte eit spark bak
Eg stod midt på Askøybrua og syntes ei stemme ropte hopp
Eg hate meg sjøl for å elske deg men eg er glad dei ropte stopp

Eg hate den barnlege leiken som vi både spelte så godt
Og du syntes liksom synd på meg, men vart ikkje heilt forstått?
Eg gjekk rundt på Nedre Nygård, omkring Bergen Bystasjon
Og i dei underjordiske gangane, fekk eg handla ein porsjon

Eg hørte dine sanger om ein mann som mista alt
Som vart piska for sin dårskap, vart eg visselig fortalt
Som gjekk i ring rundt seg sjøl, vart banka til han vart lam
Det for ein tidels ære, mens resten var berre skam

Det  er nokon som dyrkar einsemd, det er ikkje no' eg vél
I landskapet med glass og stål, leita eg etter ein juvel
Men krystallkula på bordet viste ingen verdens held
Eg har betalt for einsemda, så no er eg utan gjeld

Eg kan ikkje riktig hugse noko bra du gjord' for meg
Unntatt da eg ville hoppe, var det du som viste veg
Vi satt og stirra på kvarandre og ingen av oss veik
Du treng ikkje seie unnskyld, du veit det er berre preik

Så syng at verden rullar vidare og det er framsteg her og der
Sanninga er tabu enno, samme kvar den er
Men fru Fortuna såg meg på brua der eg sto
Eg hate meg sjøl for å elske deg, men eg trur det er over no