Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2019

Dylan #6 - Forever young

Forever young er noe så utypisk Dylan som en far-sønn sang der faren fremfører sine beste ønsker om  tro, håp og kjærlighet for sin sønn. Ingen selvmedlidenhet. Ingen blir bebreidet for noe som helst. Men en hyllest til ungdommen. Så sa også Dylan om denne sangen, teksten bare kom til meg, den var skrevet på et minutt. Jeg har vridd litt på teksten slik at det er mer en sønn-til-far sang der jeg synger til Dylan om at han må holde seg ung. Eller Dylan som synger til meg.  Eller kanskje mine snille døtre som gitt meg Dylan-billetter til fredagens konsert - at jeg ikke må bli en sur gammel gubbe. Uansett, den er skrevet med kjærlighet, det er en hyllest til ungdommen, også de ungdommene som er grå i håret og bruker gåstol. Forever young Må du aldri miste håret Må du aldri verte grå Må du aldri trenge stokk for at du skal kunne gå Må du aldri bli forkrøpla Må du aldri bli for tung Må du bli - for alltid ung For alltid ung For alltid ung Må du aldri trenge pisse ...

Dylan #5 - Dirge

Dirge er ikke av Dylans meste kjente sanger, faktisk har den aldri blitt fremført på konsert. Mens noen mener at den er høydepunkt til albumet Planet Waves, mener Gisle Selnes at "åpningslinjen ....setter standarden for en tekst som er altfor direkte og dramatisk  til noen gang å finne en funksjonell sanglyrisk form. Det er en dityrambe rettet mot alt og alle  og snart synker den sammen under vekten av sine egne  invektiver". Jeg er dypt uenig. Teksten er en typisk dylansk kjærlighet-hat låt, der kjærligheten her er vokst til et problem jeg-personen må prøve å komme ut av. Fartein Horgar mente i Dylan og damene at det var forholdet til Sara som var ferd med å ryke, men kjærligserklæringen Sara fra samme album slår ihjel den teorien. Andre dylanologer hevder at det er forholdet til dop Dylan skilder, hans kjærlighetsforhold til det er blitt til avhengighet, men nå har han kommet ut av det. Dersom man ser på Dylans kreativitet, er det kanskje med på å støtte en slik teori. ...

Dylan #4 - Positively 4th street

Dette var singleoppfølgeren til Like a rolling stone . Gjorde det omtrent like bra i samtiden, men den er i ettertid blitt vurdert svakere, eller Like a rolling stone er blitt oppvurdert. Sistnevnte topper musikkmagasinet Rolling Stones liste over 500 all time best songs, men Positively 4th Street er på 206-plass. Dette er ei nidvise som er så typisk for Dylan i denne perioden. Men hvem han synger om, er dylanologene ikke enige om. Kanskje er du-personen oppdiktet, men de fleste mener at sangen er rettet mot folk-miljøet i Greenwich Village som Dylan forlot da han begynte å spille elektrisk. Tittelen kan f.eks vise til 4th Street som ligger der. Da jeg etter noen år som student, fikk meg platespiller, pakket jeg ut platene mine og fant denne som bare kom på single før den ble inkludert i en Greatest Hits samleplate. Jeg hadde ikke mange plater på den tiden så den ble spilt en god del og også forsøkt gjendiktet til norsk. Navnet som sto på plata tilhørte en gymnaskompis, og da vi...

Dylan #3 - My back Pages

Vel, dette er kanskje ikke en kjærlighetssang. Men kjærlighet er så mangt. Og et politisk engasjement kan ha mange likhetspunkter med kjærlighet. Og et brudd med et politisk miljø kan ha følelsesmessige likheter med at et kjærlighetsforhold ryker. Og Dylan takler begge på samme måte – han skriver en sang der han langer ut mot dem i selvrettferdighetens navn.   I My back pages, som musikalsk ligner hans protestviser, tar han avstand fra at livet er svart-hvitt. Han innrømmer at hans eksistens nå flyter rundt i forvirringens båt der mytteriet råder, men slår likevel fast at godt og ondt ligger som ganske fastspikrede verdier i bunnen. Jeg hadde selv en dragning mot det svært radikale, jeg spilte i band og denne låten sto på repertoiret. Kanskje var ikke teksten så enkel å forstå for en 15-åring. Kanskje ikke for dem som er litt eldre heller. Låten ble av de fleste dylanologer tolket som et oppgjør med protestbevegelsen. Men det var kanskje ikke noe oppgjør, men mer at Dylan øns...

Dylan #2 - Don't think twice, it's all right

Denne sangen er ifølge Wikipedia en av kjærlighetssangene Dylan skrev til sin daværende kjæreste, Suze Rotolo,  du hun reiste til Italia for å studere. Skjønt kjærlighetssang, det ligner mer en oppbruddssang. Det er vel heller slik at Dylan føler at Suze er i ferd med å forlate han, og at han derfor skriver denne kjekkassangen om at det er han som drar, og hun trenger ikke trygle han om å bli for hun vil bare bruke opp tida hans. Men Bob Dylan var dypt forelsket i Suze Rotolo, og sa senere i et intervju: Amor hadde sendt noen piler rundt ørene mine, men det var først denne som traff meg i hjertet. Du kan også se hvor forelsket de er der de figurerer på omslaget på albumet The freewheelin' Bob Dylan i en slapsete Manhattangate i februar 1963. Dylan kan sikkert takke henne for sin første berømmelse. Suzes foreldre var av italiensk herkomst, og de var begge medlemmer av amerikanske kommunistpartiet. Hun selv var medlem av organisasjoner for borgerretter og mot atomvåpen og ga nok in...

Dylan #1 - Eternal Circle.

I denne sangen formidler Dylan med varme og litt humor det han elsker mest: Å spille for et publikum. Man skulle tro at en som har laget så mange sanger som det Dylan har, så er det han liker best å sitte hjemme og snekre låter og smi tekster. Men nei. Dylan må ut og ha kontakt med publikum for å kunne levere. Se bare på perioden etter motorsykkelulukken der han ikke turnerte, hvilke album gav han ut da? Nashville Skyline, Self Portrait, New Morning og Dylan. Ingen av dem er hans stolteste øyeblikk. Men da han begynte å turnere igjen, kom de som perler på en snor: Blood on the tracks, Desire og Street Legal. Og i en alder av 78 år fortsetter han med sin Neverending Tour, og overrasker fortsatt med jevne mellomrom å utgi plater. Eternal Circle ble spilt inn i 1963, men kom ikke ut til folket før med The Bootleg Series 1-3  i 1991. Jeg hadde imidlerid en plate med kvartetten Coulson, Dean, McGuinness & Flint fra 1972 kalt Lo and Behold, med bare uutgitte Dylan-låter, og der bl...

Dylan og dylanologi

I dag er det to uker til Bob Dylan spiller konsert i Bergen. Det er tredje gang Dylan besøker Bergen.   I dagene framover vil såkalte dylanologer boltre seg i avisene med nerdete tolkninger av Dylans rikholdige sangkatalog . I snart 60 år har man vi hatt disse ekspertene, først var de fans og meningsfeller. Men fra da Dylan begynte å spille elektrisk og tekstene ble mer surrealistiske, fikk mange av disse grupperingene et kjærlighet-hat forhold til artisten, og forklaringer og bortforklaringer på Dylans litterære og musikalske utvikling ble villere og villere. Den mest beryktete av disse dylanlogene er A.J. Weberman som introduserte vitenskapen garbologi, beskrevet i musikkavisa Rolling Stone slik: “The coast looks clear for a fine afternoon among the garbage. Macdougal Street is almost empty of passers-by. The lights Bob Dylan‘s house are off, indicating no one is home. Even the New York Sanitation Department is cooperating in its own inimitable way by being late for the dai...