Dylan og dylanologi

I dag er det to uker til Bob Dylan spiller konsert i Bergen. Det er tredje gang Dylan besøker Bergen.  I dagene framover vil såkalte dylanologer boltre seg i avisene med nerdete tolkninger av Dylans rikholdige sangkatalog . I snart 60 år har man vi hatt disse ekspertene, først var de fans og meningsfeller. Men fra da Dylan begynte å spille elektrisk og tekstene ble mer surrealistiske, fikk mange av disse grupperingene et kjærlighet-hat forhold til artisten, og forklaringer og bortforklaringer på Dylans litterære og musikalske utvikling ble villere og villere. Den mest beryktete av disse dylanlogene er A.J. Weberman som introduserte vitenskapen garbologi, beskrevet i musikkavisa Rolling Stone slik:

“The coast looks clear for a fine afternoon among the garbage. Macdougal Street is almost empty of passers-by. The lights Bob Dylan‘s house are off, indicating no one is home. Even the New York Sanitation Department is cooperating in its own inimitable way by being late for the daily collection: Trash cans full. Excited with his good luck, Alan Jules Weberman, Dylanologist, reaches into the metal barrel incautiously and pulls out a lump of something wrapped most seriously in a wad of newspaper. Briefly thoughts flash of rare manuscripts, of trinkets from Bob’s trip to Australia, of discarded and badly worn Spanish boots of Spanish leather.”

Siden sist Dylan var i Bergen har han fått Nobels litteraturpris. Det betyr at det ikke bare er galninger som Weberman, men anerkjente akademikere som har kastet seg over dylanologien.  Jeg er usikker på mitt forhold til Dylan og dylanologi. Han har vært der hele tiden, aldri helt på topp favoritt, men det er stadig musikk jeg vender tilbake til. Et fascinerende trekk er at så mange forskjellige artister har hatt suksess med Dylan-sanger. Og så kan man gjenoppdage Dylan ved f.eks å spille plater fra hans kristne periode, som jeg tidligere avviste på ideologisk grunnlag, men som ved gjenhør er noe av det musikalsk beste Dylan har laget. Man blir selvsagt nysgjerrig på mannen og dermed dratt mot dylanologien. Forfatter Fartein Horgar hadde et musikkåseri på NRK på tidlig 90-tall, muligens i forbindelse med Dylans 50-årsdag, som han kalte Dylan og damene. En grei innføring i hvilke damer som har vært viktige i Dylans liv og spekulasjoner om hvilke sanger de har vært inspirasjonskilder for. Horgar skrev senere romanen Jokerman, om en dylanolog på jakt etter sin helt. Romanen starter for øvrig på IKEA i Åsane og sånn sett var det lett å identifisere seg med hovedpersonen. Horgar er også medfortatter til et Dylan-leksikon på norsk.  Professor i allmenn littereaturvitenskap ved Universitetet i Bergen, GIsle Selnes ga i 2016 ut boken «Den store sangen. Kapitler av en bok om Bob Dylan». Til tross for at boka er spekket med akademisk stammespråk, er dette svært interessant lesning og moderne musikkhistorie som favner langt utover Dylan, men setter han inn i en historisk og samfunnsmessig sammenheng.  Vi har også fått en del gjendiktninger av Dylan på norsk som har økt min interesse for Dylan, og da er det spesielt Tom Roger Ådlands norske utgaver «Blod på spora» og «Blondt i Blondt» der Dylan-albumene sang for sang har fått nynorske tekster. En ypperlig gjendikting så vel som musikalsk tolkning som står seg alene, men som også pirrer til gjenhør med Dylans originaler.

Til høsten har Universitetet i Oslo en ny forelesningsrekke om Dylan: IDE2084 – Bob Dylan: Tradisjonstolk og kulturspeil. Hadde jeg bodd i Oslo, ville jeg nok ha fulgt den. Forelesningene inngår i faget Idehistorie, og her er en av tidligere eksamensoppgaver:

 Oppgåve 1

Kjærleik er eit sentralt tema i mange av Bob Dylan sine songar. Presentér nokre eksempel på slike songar. Legg vekt på å få fram forskjellige sider ved Dylan si forståing av kjærleik. Bruk songar frå ulike fasar av produksjonen hans.

Reflekter over kva slags førestellingar om kjærleik i vår samtid og historie som vert spegla i songane hans.

Jeg er ikke Gisle Selnes eller Tom Roger Ådland, men er kanskje litt over middels opptatt av Dylan og har også prøvd å gjendikte noen av hans sanger. Så, som en øvelse, fram mot konserten 21.6, skal jeg forsøke å svare på oppgaven over fra Dylan-studiet våren 2012.