La meg fortelle deg om jobben min

For snart førti år siden, etter en kontrovers med Bergen kommune, som førte til førstesideoppslag i Bergens Tidene og offentlig skittentøyvask, måtte jeg se meg om etter noe nytt å ta meg til. Etter et halvårig kurs og noen vekttall informatikk, fikk en fot innenfor en ny bransje. Selskapet var eid av et par lokale banker og var datasentral for flere andre banker på Vestlandet og i Oslo. Da jeg kom inn, hadde de sammen med et tilsvarende firma i Trondheim utviklet landets første sanntids banksystem. Sammen med et betalingssystem utviklet av bankenes felleseide Bankenes Betalingssentral var Norge og mitt firma verdensledende i bankdrift og betalingsformidling. Eierskap har skiftet, og jeg har telt opp minst 12 navnebytter. Først ble firmaet solgt til delprivatiserte Telenor. Oppkjøp og sammenslåing gjorde at også Posten kom inn som en stor eier. Senere ble det solgt til et utenlandsk investeringsselskap.

En tid var mantraet fra selskapets ledelse at bankdrift var universelt og at programvare for dette var hyllevare. De reiste verden rundt og kjøpte inn programvare. Det viste seg at det måtte brukes massevis av timeverk for tilpassing til norsk bankinfrastruktur. En innkjøpt programvare kunne se ut som hyllevare, men det viste seg at den ikke kunne skaleres opp med økt trafikk. Egenutviklet programvare har den fordelen at man selv har kontroll med kildekoden slik at endringer og tilpasninger kan skje raskt uten å måtte forhandle med eier om pris eller vente på at de har tid til å gjøre de ønskede endringene. 

En tid var offshoring et moteord. Man kjøpte opp firmaer i India og Ukraina og mente at man kunne spare masse penger på å flytte driften. Faktisk var drift på vei til Ukraina da et EU-direktiv stoppet planene. Fem år senere sto russiske styrker i Ukraina.

Et annet problem har vært sammenslåinger av selskaper der det finnes konkurrerende programvare. Argument for synergier vil da være at man velger én av dem. Slike utvelgelser har i liten grad tatt hensyn til teknisk kvalitet, men har vært en beinhard maktkamp mellom selskapene, lokasjoner og tekniske plattformer. 

På stand for selskapet

Så hva har vært best: offentlig eller privat eierskap. Personlig opplevde jeg da jeg gikk fra kommunen til et privat selskap at man er tryggere i det private så lenge man bidrar med kompetanse og inntjening. Men maktkamper og lederes personlige agendaer kan forekomme like gjerne i private som i offentlige selskaper. Med introduksjon på børs ble det fokus på kvartalsresultater. Det fører til kortsiktige løsninger og gir ikke rom for strategisk planlegging. Og investeringsselskap har gjerne en kort horisont for eierskap der deres mål er å ta ut mest mulig penger. I dag diskuteres hvilket skattesystem som er best for gründere og industriutvikling. Min erfaring er at mange kreative er lønnsarbeidere i etablerte selskaper. Jeg har vært heldig som har fått jobbe med en håndfull av dem. De har lagt ned megder med ubetalt overtidsarbeid og har utviklet programvare i verdensklasse. Deres motivasjon har vært å skape noe framfor å få mest mulig betalt. De har valgt open source løsninger som har spart bedriften for store summer. De har tenkt langsiktig, laget skalerbare og modulære løsninger som kan snakke sammen, men også selges hver for seg. Dette har brakt selskapet til å bli Nordens største i sin bransje, med kunder også utenfor Norden.

Jeg er takknemlig for å ha vært med på den reisen, men jeg er redd norske banker og statsinstitusjoner har sølt vekk det forsprang de hadde.

"La meg fortelle deg om jobben min" var en skrivekonkuranse i Bergens Tidende. Dessverre nådde jeg ikke opp med denne teksten.

"