Vargtider nr 2 1998

No har vi vaska golvet og vi ha bore ved, skreiv Alf Prøysen. Kanskje ikke den mest spilte visa på denne årstida, men det er slik jeg føler det akkurat nå. Støvsugeren har ult i ukevis og golvene er skinnende reine og metta av grønnsåpe. Støv er tørket, skinnsofaen polert. Alt er klart. Svigermor er besøkt og ungene er blitt lest for - for uker fremover. Skjønt jeg har en følelse at jeg kanskje burde ha gjort enda mer for å bygge opp goodwill. 5 uker foran TV’en er lang tid. Og det er ikke ved jeg har båret, selv junitemperaturen indikerer at jeg kanskje burde ha gjort det også. Nei det er små brune kubber, buntet sammen seks og seks som er møysommelig båret hjem i plastikknett fra Fokkaren og stablet pent opp i kjøleskapet. I fem uker er det nå unntakstilstand. Borettslaget kan være sjeleglad for tidligere dugnadsaktiviteter som beising, murmaling og plenklipping er satt bort.

For fire år siden, under forrige fotball-VM i USA, ble det ikke beiset en kvadratmeter, til tross for at været tilsa at det var en bra tid for beising. Og dagens velstelte gressplener lignet mest på en savanna etter regntiden. Sosial aktivitet var ikke-eksisterende, dersom det da ikke var fotballpub det er snakk om. I år som for fire år siden regner jeg med at vi kan skyte en hvit pil etter grendas tradisjonsrike SanktHans-feiring. For ikke å snakke om egen aktivitet og trim. Jeg går ut fra at det er en grunn til at vi ikke er påmeldt til BOB-serien i fotball i år. Hva om en kamp mot Prestestien ble satt opp samtidig som Norge spiller mot Brasil? Det kunne man ikke tatt sjansen på. Eller kanskje vi er påmeldt, det er bare jeg som ikke er blitt uttatt på laget.

Men, for to sesonger siden var jeg med på laget. Vi spilte kamper borte ved Prestestien, på Åstvedt og ved barnehagen på Rolland. Siden vårt lag, i motsetning til Norges landslag, ikke ble fotfulgt av journalister, ser jeg meg nødt til å bruke spalteplass her til å referere denne viktige delen av Selegrends historie. Så lang tid etter husker jeg ikke nøyaktig hvem vi spilte mot eller eksakt hva resultatet ble, men kamputviklingen var denne samme fra kamp til kamp og kan derfor skildres i generelle ordelag. Vi åpner bra med Flo-pasninger opp mot vår tanksenter som av og til får kontroll med ballen og retter en suser mot motstanderens mål. Etter en tre fire håpløse skudd utenfor, er skuddfoten rettet inn og ballen treffer målet. Kanskje gir motstanders keeper retur som en av våre kjappe indreløpere setter inn. Selegrend leder 1-0. I åpningfasen er vår bakre tre’er godt organsiert, men etter 1-0-målet blir vi overmodig og motstanderen får et billig utlikningsmål. I alle kampene som jeg deltok i scoret Selegrend i første omgang. Resultatet ved pause var enten uavgjort eller ved et par anledninger ledelse til grendas gutter. 2. omgang derimot var et trist kapittel. Vi blir masete og uorganiserte. Minst en av oss får seg en smell og må se resten av kampen fra sidelinja. Mens det andre laget stadig bytter inn friske folk, har vi ikke flere innbyttere og vår tapre keeper må plukke det ene baklengsmålet etter det andre ut fra nettmaskene. Vi bønnfaller klokka om å gå litt fortere, og når dommeren blåser i fløyta, vil vi snarest mulig glemme resultatet. Tap igjen. Hadde bare 1. omgang telt, hadde vi vunnet serien, men fotball er som kjent to omganger, og i den serien er jeg redd vi havnet nederst.

Så til det filosofiske spørsmålet: Er forballagets meritter typisk for Selegrend? Er det typisk selegrendsk å være god - til å begynne med og så falle sammen. Opp som en bjørn og ned som en skinnfell. Det har kanskje vært noen slike prosjekter gjennom tidene: Grendakanal, dyrehage, fellesmiddager, månedlige puber, rørleggersertifisering av alle hus, privatisering. Ja vel, men alt kan ikke lykkes. Det som kjennetegner en kreativ person, er mangfoldet. Av ti forslag er kanskje ni tåplige. Men det er det tiende, geniale han blir husket for. Dessuten, man vinner ikke en fotballturnering uten å trene. Derfor, opp fra sofaene, karer. La bare Belgia og Paraguay spille, vi samles på ballplassen for å trene til neste års BOB-serie.