Gary Brooker (1945-2022)

 

I 2004 fikk jeg kreftdiagnosen for første gang. Jeg hadde en stor kul på halsen som måtte opereres bort. Jeg hadde ikke vært i kontakt med helsevesenet tidligere og var veldig redd. Både for operasjonen og for kreften. Det var fullt på avdelingen, og jeg ble plassert i en seng i korridoren mens jeg ventet på min tur å bli rullet inn på operasjonssalen.  Jeg hadde nettopp fått meg en MP3-spiller, en Creative med 128 Mb lagringskapasitet, nok til to album digitalisert med ikke altfor høy bitrate.  På begynnelsen av årtusenet hadde jeg benyttet meg av anarkiet på internett og lastet ned en del musikk. Et av albumene jeg hadde lastet ned og lagt inn på MP3-spilleren var "Exotic Birds and Fruit" med Procol Harum. Jeg må medgi at dette albumet forkortet ventetiden og dempet angsten.

Gary Brooker, Brønnøysund 2009

 Excotic Birds and Fruit var et album som hadde gått meg hus forbi. Jeg hadde fått med meg albumene før det (hadde Best of Procol Harum på lydbånd) og de to albumene som kom etter. Procol Ninth kjøpte jeg på kassett da jeg kjøpte bilstereo på biltur i Storbritannia, og Something Magic hadde jeg på vinyl. Procol Ninth åpnet med Pandoras Box, som ble en liten hit, ellers var albumet svakt. Det er for øvrig eneste album Procol Harum må fylle på med coverlåter. Something Magic var også noe skuffende, en bra side og en side med en idiotisk fortelling om The Worm and the Tree.

 Exotic Birds and Fruit åpner med Nothing but the Truth. Det var den jeg hadde fått midt i trynet; sannheten og ingenting annet. Men det var brukbare prognoser, hadde legen sagt.  Sykepleieren hadde sett redselen min og tilbydd meg noe beroligende. Spor to heter Beyond the Pale, og det var slik sykepleieren hadde sett meg. Sangen starter slik: "Who will search for Holy Grail". Det var jo Dan Brown i boka Da Vincy-koden, en av de mestselgende bøker året før og som jeg nettopp hadde lest. Neste låt er albumets beste. "Strong as Samson» som åpner med "Psyciatrists and lawers destroying mankind". Har ikke hatt befatning med hverken psykiatere eller advokater, men kunne jeg stole på en kirurg? Og  jeg som hadde tatt skjegget og klippet håret før operasjonen, var det ikke der Samsons styrke lå? Neste låt var The Idol.  Passet jo, første sesong av Idol var nettopp avsluttet og det var Idol-feber i landet. «All of it had been a game, nothing but a charlatan ... And so they found he’d nothing left to say, just another idol turned to clay”. Kurt Nilsen har jo klart seg, men ellers er det en god beskrivelse av Idol-sirkuset.

Side to, som følger umiddelbart på MP3-spilleren, er hakket svakere, men avsluttes med balladen “New Lamps for old”, en svært vakker låt.  Jeg tar symbolikken: “The end of the evening….. no longer a joke …….the end of the show”,  om dette er slutten på mitt show, da vil jeg at denne skal spilles i begravelsen. Så får de nye kostene, eller lampene, eller døtrene mine ta over.

 Det ble ikke min kveld, jeg våknet opp fra narkosen, og etter en hard strålebehandling ble hverdagen mer og mer normal. Jeg fikk oppleve Gary Brookers Procol Harum både på Lillehammer i 2006 og i Brønnøysund i 2009 uten at han sang denne sangen. Men så ble det altså Gary Brooker som nå måtte ta kvelden, det ble han som måtte gi tapt for kreften, og da spiller jeg denne sangen til ære for han. Slik er livet. Nye lamper må lyse opp når de gamle slukner.

New lamps for old

Strong as Samson