Vargtider

 I dag spiller jeg denne platen. Brødrene Thue, 1975 "Deep in the jungle of Sweden. I was travelling alone, all of my own" begynner første spor på side to der Ove Thue synger om sin kjærlighet til sin russiske gitar som via Sverige har havnet i hans hender og fikk navnet Kosygin. "From with Russia with love". Det var faktisk i Sverige der jeg streifet rundt i Stockholms betongjungel "all of my own" at jeg fant denne plata i en tilbudkasse. Den fikk derfor en spesiell betydning for meg. Albumet er en blanding av norske og engelske tekster. Musikerne er foruten Thue-brødrene, Tom H. Halvorsen, Magne Lunde, altså en videreføring av Saft pluss en ny bassist. Så vidt jeg kan skjønne er dette albumet kraftig undervurdert. Hadde de kalt seg Saft, hadde de nok fått mer publisitet og spilletid. Ove Thue har skrevet 8 av de ti låtene på albumet. De er varierte og melodiøse. Det starter på side 1 med "Fem på tolv", en vakker poplåt med noe dystopisk tekst....

 Keith Reid var fast tekstforfatter for Procol Harum og så viktig for bandet at var oppført som medlem i gruppa selv om han ikke spilte noe instrument. Han er en ordkunstner av rang og hans surrealistiske tekster er vanskelig å tolke for ikke å si gjendikte. Hans A rum's tale er av hans mest forståelige, en slags variant av Jeppe på Bjerget, og er da også gjendiktet til italiensk og  finsk.  Jeg tar derfor sjansen på  en norsk versjon: A Rum's Tale finnes på albumet Grand Hotel Eg har slått meg på flaska, eg er på ein snurr Eg er kasta ut heime, alt går i surr  Eg skal bygg' meg ei hytte på ei øde øy der skal eg leve, der skal eg døy Og ut til den øya, der går det ei bru Eg kjenne på skammen, ha'kkje tenkt til å snu Eg skal brenne den brua, å snu det er skam Eg roter i asken og tek meg ein dram Eg skal spytte i glaset, eg skal slå meg til ro eg skal finne ei ungmø så blir det oss to Det lukter litt uggent, eg kjenner ein eim Men ein ting er sikkert, eg flytt'kk...

«Du skal ikke tro du er noe», heter det i Jantelovens første bud. «Hvem tror du at du er», er en NRK-serie der kjendiser får hjelp av historikere og slektsforskere til å finne fram til spennende forfedre og ukjente slektninger. Hvem tror jeg at jeg er? Jeg er ikke kjendis, og jeg tror absolutt ikke at jeg er noe. Men jeg vil likevel prøve å finne ut hvem jeg er.  Ikke ved hjelp av kirkebøker og folketellinger, men med fiksjonslitteratur. Den siste viking er en bok av Johan Bojer som var svært populær i sin samtid. Den skildra siste generasjon som seilte med Åfjordsbåter, åpne tradisjonsbåter med råsegl, fra Trøndelag til Lofoten hver vinter for å delta i skreifisket. Husmenn som jobba plikt på bygdas storgård i onnene, trengte matauk i form av fisk for å overleve, og kunne, om fisket var vellykka, legge seg opp penger og drømme om en gang kjøpe sin egen gård. Det var en risikabel ferd, men kanskje var det ikke bare utsikten til fortjeneste som drev dem, men fordi, som Bojer skriver...