Ove Thue (1951-2022)

 I dag spiller jeg denne platen.

Brødrene Thue, 1975

"Deep in the jungle of Sweden. I was travelling alone, all of my own" begynner første spor på side to der Ove Thue synger om sin kjærlighet til sin russiske gitar som via Sverige har havnet i hans hender og fikk navnet Kosygin. "From with Russia with love". Det var faktisk i Sverige der jeg streifet rundt i Stockholms betongjungel "all of my own" at jeg fant denne plata i en tilbudkasse. Den fikk derfor en spesiell betydning for meg. Albumet er en blanding av norske og engelske tekster. Musikerne er foruten Thue-brødrene, Tom H. Halvorsen, Magne Lunde, altså en videreføring av Saft pluss en ny bassist. Så vidt jeg kan skjønne er dette albumet kraftig undervurdert. Hadde de kalt seg Saft, hadde de nok fått mer publisitet og spilletid.

Ove Thue har skrevet 8 av de ti låtene på albumet. De er varierte og melodiøse. Det starter på side 1 med "Fem på tolv", en vakker poplåt med noe dystopisk tekst. Klokken ble dessverre fem på tolv allerede i Dagsrevy-tid for Ove Thue da han fikk den skumle ALS-diagnosen. Og nå har den slått midnatt.

Spor nr to heter "I dreamed I was in heaven". Du trenger ikke drømme mer, Ove, du er der nå.

Siste spor på side en heter "I vår grønne jord", en Bobby Troup-låt med en vakker norsk tekst av Ove der bror Trygve synger a capella med seg selv. Noen tekstlinjer: "Livet tar, livet gir. Noen går og noen blir" og "Vi skal alle dø, smelte bort som snø". I Bergen er gravplassen på Møllendal grønn selv i januar så snart skal Ove selv senkes ned i vår grøne jord.

På side to fins sangen "Living is easy". Som kjent er det en annen lyrikk som lyder slik: "Summertime and the living is easy". Nå er det wintertime. Stormsentrene står i kø for å velte inn over Vestlandet, og det er slett ikke lett å leve hverken for dem med en alvorlig sykdom, eller de som sørger over at en genial kunstner er gått bort.

Siste spor på side 2 er "Din song", en vár og vakker melodi arrangert med strykeorkester, fløyte og obo. Du har mange sanger som vi vil huske, Ove, men dette er din sang for evig og alltid.

For nekrolog og litt om hva Ove Thue betydde for Bergen og Vestlandet, les Bård Ose og Tom Harry Halvorsen (ex Saft, nå De Musikalske Dvergene) sitt innlegg i Bergens Tidende. 

Selv har jeg bare opplevd han på en gjenforeningskonsert med Saft på Madam Felle i dette årtusenet og i et teaterstykke på sent 70-tall (Nordahl Grieg-teateret, noen som husker det? - Radikalt teater med masse flinke folk, men klarte seg ikke økonomisk). Og så har jeg et spesielt minne fra sent 80-tall. Jeg var med familien på bedriftshytta på Mjølfjell. Regnskyene lå lågt over dalen, og både jeg og ungene holdt på å gå på veggene. Hva kunne vi finne på? Jo, en togtur til Flåm kostet ikke all verden den gang (NSB tok seg betalt pr km, og ikke markedsstyrt pris som idag). Togturen gikk med Oslo-toget til Myrdal der vi skiftet over til Flåmsbanen. Den var fylt opp med asiatiske turister og alle sitteplasser var opptatt. Vi sto ved utgangen og ante fred og ingen fare da banen stoppet opp og horder med asiater presset på og skulle ut. De holdt på å trampe ned våre barn på 4 og 8 år. Vi fikk reddet dem unna og trakk oss tilbake til den andre sida av vogna. Asiatene skulle ha bilder og video av den dansende huldra i Kjosfossen. Det var en annen hvit mann der også og det ble et slags fellesskap mellom oss. Jeg syntes det var noe kjent med han, og da vi kom i snakk, kjente jeg igjen stemmen. Ove Thue hadde slekt i Flåm og hadde - det visste jeg ikke den gang - skrevet en sang om Flåmsbanen. Da han gikk av toget før endestasjonen, tok vi farvel med en svært hyggelig kar. Nå må vi dessverre ta et endelig farvel til en svært dyktig visesnekrer. 

Flåmsbanevisen