Vargtider

  Sommeren 1980 var jeg med å gå fra Alta til Masi sammen med noen hundretalls andre i det som ble kalt Stilla-marsjen, en protest mot den planlagte utbygginga av Alta-Kautekeino vassdraget. Jeg ble minnet på det mens jeg hørte NRKs utmerkede podkast om Alta-utbyggingen, om hvordan naturvernere og ikke minst samene kjempet imot med bl.a sultestreik og okkupasjon av statsministerens kontor. Samtidig kom nyheten om at samene vant en overaskende seier i Høyesterett over myndigheter og vindkraftutbyggerne på mine hjemtrakter på Fosen. Det viser at Norge har forandret seg, kanskje nettopp på grunn av de kampene vi tok for 40 år siden. Spørsmålet er nå om Høyesterettsdommen er endelig eller om myndighetene klarer å manipulere det slik at vindmøllene blir stående.  Selv om vi har fått kastet Høyre-regjeringa, er det ikke sikkert at den nye regjeringa er særlig mer vennlig innstilt til naturvern og urfolks interesser. Ap har alltid vært dominert av kraftsosialister, og Sp legger mer...

I 1979 reiste vi rundt omkring i Sør-Amerika. Jeg hadde på forhånd oppsøkt Bergens Tidende for å høre om de var interessert i artikler fra reisen. Jeg ble henvist til ungdomsredaksjonen som sa det var bare å sende, så skulle de vurdere det. Faktisk trykket de et par-tre av artiklene vi sendte, men denne fikk vi i retur. Jeg synes faktisk den var ganske god - det nærmeste jeg noen gang var å bli journalist. Amerika har tradisjonelt vært frihavn for europeiske politiske og religiøse dissentre. I Paraguay, et av det mest tilbakestående land i Sør-Amerika, finne eksempler på begge. På grunn av den store prosenten indiansk blod i den paraguayanske befolkningen, snakker de både spansk og det indianske tungemålet guarani. Men det var også et annet språk vi kom til å høre mye av i Paraguay, nemlig tysk. Vi hadde ikke vært i Paraguay i mer enn en time før vi ble tilsnakket på tysk. Vi hadde stukket innom en bierstube-lignende bar i hovedstaden Assuncion, og innehaversken spurte om vi var tysker...

  Hva skal vi leve av etter oljen? For å finne svar på det, må vi se på hva vi levde av før oljen. Slik jeg husker oppveksten på 50 og 60-tallet, var det mange ganger sulten gnog i tarmene. Ikke fordi det var matmangel, men fordi vi ikke satt heime og spilte data eller så på fjernsyn. Til opplysning for unge lesere så hadde vi verken data eller fjernsyn. Derfor rekte vi rundt på bygda, spilte fotball eller hoppet på ski så lenge det var dagslys. Om det regnet, hadde vi ei sjølbygget hytte der vi kunne sitte tørt og spille kort. Om sulten ble for påtrengende, fantes det alltids råd. I elver, innsjøer og fjord fantes det fisk. Ingenting smaker som sjølfiska fisk grilla på spyd over et bål. Og en gang i uka var det handelslaget som sto for bålet. Siden det ikke fantes offentlig renovasjon, brente de alt mulig avfall i fjæra. Og fisken smakte ekstra godt når den ble grilla over pappesker, plast og anna miljøfarlig skrot.   Men fikk vi ikke fisk selv, fantes det likevel rå...