Biff

 

Hva skal vi leve av etter oljen? For å finne svar på det, må vi se på hva vi levde av før oljen. Slik jeg husker oppveksten på 50 og 60-tallet, var det mange ganger sulten gnog i tarmene. Ikke fordi det var matmangel, men fordi vi ikke satt heime og spilte data eller så på fjernsyn. Til opplysning for unge lesere så hadde vi verken data eller fjernsyn. Derfor rekte vi rundt på bygda, spilte fotball eller hoppet på ski så lenge det var dagslys. Om det regnet, hadde vi ei sjølbygget hytte der vi kunne sitte tørt og spille kort. Om sulten ble for påtrengende, fantes det alltids råd. I elver, innsjøer og fjord fantes det fisk. Ingenting smaker som sjølfiska fisk grilla på spyd over et bål. Og en gang i uka var det handelslaget som sto for bålet. Siden det ikke fantes offentlig renovasjon, brente de alt mulig avfall i fjæra. Og fisken smakte ekstra godt når den ble grilla over pappesker, plast og anna miljøfarlig skrot.

 

Men fikk vi ikke fisk selv, fantes det likevel råd. Rundt om på låve og husvegger hang det fisk til tørk. Og tørrfisk var adskillig bedre å tygge på enn Toy når magen var tom. Og trengte man tilbehør til fisken, kunne vi ta turen bort til meieriet. Dit kom bøndene med tilhengerlass med poteter som ble steamet til grisefór, men tilhengeren sto gjerne utenfor over natta i påvente av at eieren skulle hente den. Varme, nykokte poteter smakte fantastisk sammen med tørrfisken. Og trengte man noe grønt, sto nepeåkrene grønne og innbydende på ettersommeren og høsten. Denne næringsrike grønnsaken som dyrkes som fór for kyrne, inneholder både proteiner og vitaminer. Det eneste vi trengte var en lommekniv for å få av skallet.

 

Men som sagt, det var ikke mangel på mat heime. I kjelleren sto ei tønne med spekesild, i potetkjelleren var det poteter, kålrabbi og gulrøtter. Og i brødboksen var det alltid hjemmebakt brød. Middagsmaten var variert og sannsynligvis helt i overensstemmelse med Folkehelseinstituttets kostholdsråd: Fisk minst to ganger i uka. Om det var kjøtt var det helst det Helse Norge kaller kjøttprodukter: pølser, kjøttkaker spedd med havregryn, blodpudding, nyregrateng eller lever. I motsetning til i dag skulle alt på dyret brukes til mat. Rent kjøtt var sjelden vare. Jeg kan ikke huske at jeg i min barndom noensinne spiste biff. Bortsett fra hvalbiff da, som var deilig søndagsmiddag.

 

Så jeg fant fram skolekjøkkenboka mi for å se hva vi ble opplært til å spise på midten av 60-tallet. En rett merket jeg meg: Kålrot som biff. Kålrot kan vi dyrke over hele landet. Og kålrot er like næringsrikt som nepe.  Så da er det det vi skal leve av etter oljen. Saken er biff.

 

Klassekampen 4. oktober 2021