Vargtider nr 2 2005

Alle vil ha gode veier, men ingen vil betale bompenger. Alle vil ha et bedre sykehustilbud, men ingen vil betale mer skatt. Og slik er det vel i grenda også. Alle vil ha mer vedlikehold, men ingen vil ha høyere husleie. Men det fins en trylleformel mot dette: Konkurranseutsetting. Dersom ikke det ikke fins lokale håndverkere her som kan utføre et oppdrag for en billig penge, fins det sikkert noen i Polen som er vil gjøre det. Om du er villig til å spandere bompenger og kjøre noen mil, kan kanskje shoppingposen bli et par kroner billigere. Og i sykehussektoren fins det noe som kalles fritt sykehusvalg. Så om du plages av en liten infeksjon, fortvil ikke, nå kan du fritt velge det sykehus som har færrest stafylokokker, eller om du vil, det sykehus som har flest kokker, dersom du ikke liker oppvarmet, masseprodusert storkjøkkenmat.

For slik er det blitt i det globaliserte, postmodernistiske samfunn. Alt har en markedsverdi. Det finnes alltids noen som er villig til å jobbe for en lavere lønn. Og  det finnes alltid en måte å få solgt hva det skal være, det er bare et spørsmål om markedsføring. Selv en bedriten borettslagsleilighet en bedriten bergenssommerdag skinner opp med blå himmel i meglerannonsene. Det er ikke lenger noen som samler frimerker i kooperasjonens medlemsbok. Det finnes ikke noen tilhørighet lenger. For et par år siden, da kassen var bunnskrapt, snakket byens toppserieklubb riktignok om å satse på lokale spillere. Ikke så nå lenger. Man må kjøpe de som er best – og billigst. Om man ikke er fornøyd med Brann, kan man heie på Manchester United. De har supportere over hele kloden, men etter hvert kanskje ikke så mange i Manchester. Om man ikke er fornøyd med det offentlige helsetilbud, nytter det ikke å stemme på et annet parti eller en annen politikk. Det eneste du kan true med, er å skifte fastlege eller velge et annet sykehus. Og er man ikke fornøyd med styre og stell i grenda, hva hjelper det med generalforsamling og allmøter? Det er jo bare å flytte. Grendahus og barnehage kan være kjekt å nevne, men har i virkeligheten kun en funksjon, de bidrar til å øke verdien på våre boliger. Når vi skal selge. For det skal vi jo. For å oppnå enebolig-nirvana, der all vår egeninnsats og all husleie blir pløyet tilbake i eget hus og hage, der vårt forhold til naboene er  tydelig regulert gjennom skjøter og tinglyste retter, eller om  naboen skulle plassere Mercedesen din i hekken,  i rettsalen. 

Men det er helt klart et problem: Husleien er høy nok, og vi skulle ha foretatt mer vedlikehold. Den enkle løsningen ville selvsagt være å bytte ut vedlikeholdsleder, med tre polske vedlikeholdsassistenter. De kunne fått bo på hybel i tilfluktsrommet, mot et saftig trekk i lønna selvsagt. Men hadde det vært nok? Fortvil ikke herr vedlikeholdsleder, det finnes mer lukerative løsninger. Vi har Clear Channel. Postkassestativene kan omformes til reklamemontere. Våre hustak er naturlige reklameunderlag. Når man i fremtiden kommer over Stamskaret og ser den fargerike husklyngen, vil det kanskje stå Statoil og Hydro skrevet på takene. Det er på tide å ta spranget over fra amatørmessig 17-mai-sponsing til millioninntekter. Nye vinduer i hele grenda. Ny maling. Ny asfalt. Gratis grendapub. Eller passer det bedre å reklamere for ”United colours of Benetton”.  De er jo kjent for å benytte sosialporno for å selge sine sossegensere. Men det lar vel seg gjøre å trekke fram noen av grendas fattige som tigger penger i forgrunnen, mens de forente fargene skinner i bakgrunnen. Hva gjør man ikke for penger? Og når man svinger inn i grenda, så heter ikke svingen ”svingen ved innkjøringen” lenger, nei, den er omdøpt til Hansasvingen mot et beskjedent vedlikeholdsgebyr og livsvarige forsyninger til verdens eneste barnehage med øltappeanlegg.  Og ballplassen heter ikke ballplassen, men Color Line Ballplace med kunstgress og nye tribuner,  Smalesmuget blir omdøpt til Vossafår-smuget, Kringesmuget til Krinlger-fra-Hjelle-Bakeri-smuget, Tøsesmuget  Nigerian-callgirls-smuget og så bortetter. Bare fantasien setter grenser for våre fremtidige sponsorinntekter. Så kjære medbeboere, vårt borettslag går en rik framtid i møte, om du da ikke allerede har kjøpt deg sydenleilighet i et eller annet lavkostland.                 

varg@kardemommeby.com