Norge i Moskva

I dag sparkes VM i fotball igang - nok en gang uten Norges deltakelse. Men alle de 32 lagene som er kvalifisert, inkludert våre nordiske naboer Danmark, Sverige og Island, stiller. England stiller på tross av Skripal-affæren. Saudi-Arabia stiller på tross av Russlands involvering i Syria. England og Frankrike stiller på tross av EU's sanksjoner pga Krim. USA stiller ikke, men hadde sikkert deltatt om de hadde kvalifisert seg. Det hadde Norge også. Det er derfor med vemod jeg tenker på at da Norge første gang i min levetid kvalifiserte seg til et fotballsluttspill, til OL i 1980, valgte de å boykotte. Angivelig på grunn av invasjonen i Afghanistan, men mer sannsynlig trigget av press fra NATO-storebror som allerede var begynt å bygge opp Osama Bin Laden militært. Finland tok Norges plass, mens Cuba fikk ta del i sluttspillet istedet for USA.

En som ikke boykottet OL i 1980, var undertegnede. Det var et innfall, en protest - siden vi var i Finnmark kunne like godt besøke naboen i øst. Riktignok var vi ikke på noe arrangement, men OL var ikke ferdig da vi krysset grensen. Det merket vi i Leningrad ved at butikkene bugnet av ost og kjøttpålegg. Til og med en vannmelon fikk vi kjøpt. Da vi kom tilbake til Leningrad etter å ha besøkt Moskva, var OL ferdig og de samme butikkhyllene tomme.

Bilturen fra Leningrad til Moskva gikk på nyasfalterte veier. Å svinge av fra hovedveien var ikke lov. Ved hvert veikryss var det politi stasjonert. I et tilfelle kjørte vi mellom to lastebiler og politiet fikk tydligvis ikke sett bilnummeret. Da kom en Lada susende bakfra og jeg så i bakspeilet hvordan passasjeren snakket i et radiosamband, han var så nær at han kunne lese bilnummertet, før Ladaen stoppet og snudde.

For å få visum måtte alle overnattinger forhåndbestilles. Da vi kom til Moskva, kjørte vi helt inn til Den Røde plass der vi fant et Intouristkontor og gikk inn for å spørre hvor campingplassen lå. Intouristdamen spurte istedet etter bilnummeret vårt, fant den diger bunke A4-ark som hun bladde seg gjennom. Tilslutt fant hun vårt ark og kunne fortelle oss hvilken campingplass vi skulle bo på og hvordan vi skulle kjøre dit.

At Sovjetunionen var en overvåkingsstat, fikk vi erfare flere ganger. Allerede på grensen, ble vi "tatt" da tollerne slapp en hund løs på bilen vår. Den markerte funn og ganske riktig, under bilmattene lå opptil flere eksemplarer av Adresseavisen. Frontruten i Vår VW var ikke helt tett så det var nødvendig med noe som sugde opp fuktighet. Men "tollerne", syv uniformskledde soldater, var mest opptatt av motoren og hvordan den virket. De skrudde av deler og klarte også å søle ut oljen i det oljebaserte luftfilteret. Da kjeftet jeg på dem og de avsluttet undersøkelsen. Vi kunne så kjøre videre etter 5 timer på grensestasjonen.

Men tross av et militarisert samfunn, ble vi ikke skremt. På veien mellom Leningrad og Moskva sto det jevnlig parkert militære kjøretøyer med panseret oppe. Hvordan kunne en militærmakt med slikt utstyr klare å okkupere noen?

Russerne var vennlige, men våre russisk-kunnskaper var veldig begrensende. Når de sa Karasjå (хорошо), svarte vi at ja, vi hadde nettopp vært i Karasjokk. En universitetsansatt som vi traff på campingplassens bilvaskeplass (det var ifølge NAF's guidebok ulovlig å kjøre med skitten bil i byer) snakket engelsk og priste privatbilen som gjorde at han kom seg på jobb adskillig raskere enn om han skulle tatt Moskvas utmerkede undergrunnsbane. Vi prøvde å antyde at det var fordi det var så få privatbiler, og at de sikkert snart ville få et køproblem. Å nei, lo han, vi har planøkonomi og har planlagt for dette. Vi har seks og sju kjørebaner i hver retning. Håper han befinner seg i dagens Moskva og kjører bil. Jeg skulle ønske at også Norges fotballlandslag var der.

OL-maskotten Misja nymalt på busskuret, mamusjkaene venter forgjeves på bussen og Sovjetunionens vaklende militærmakt lusker i bakgrunnen

Vinterpalasset 

Den røde plass er enorm. Stor nok til at et småfly kan lande.

Novogorod. Dette var en viktig by for vikingene i østerled.

Lenin stadion (nå kalt Luzhniki stadion) der mye av 1980-lekene foregikk og der VM finalen skal spilles. Bildet er tatt fra Leninhøyden (som altså ikke kalles Sydneshaugen i dag)

En T44 utstilt for å minnes den store fedrelandskrigen.