Sylvi Listhaug

De fleste har fått med seg at vi har en flyktningekrise i Europa og at denne også er kommet til vårt land. Men så satte vår statsminister en Supergirl på jobben, så nå blir det ryddet vei i vellinga. Eller? Kan vi stole på denne damen?

Sylvi Listhaug startet sin karriere som heldagspolitiker i byrådet i Oslo. Som byråd for eldre og sosial tjenester kasta hun seg over et prosjekt med å bygge sykehjem i Spania. Under stor festivitas la hun ned grunnsteinen. Listhaug uttalte «…dette er bare starten. Målet er at alle skal kunne velge om de vil ha sykehjemsplass i Spania eller Oslo.”». Men sykehjemmet ble aldri bygd. Regninga på 30 millioner var det Oslos skattebetalere som måtte dekke. Derimot gjorde Listhaug en iherdig innsats med å privatisere sykehjemtjenestene. Hun gav bl.a feite kontrakter til helsetjenestefirmaet ASOR som importerte filippinske sykepleiere. (de hadde iallfall et eller annet papir på at de var sykepleiere). Selv om det ble avslørt at de gikk på slavekontrakter, påvirket det ikke Listhaugs vilje til å sette ut tjenestene til ASOR. Så ingen skal komme her å si at Listhaug alltid har vært imot at det kommer migranter til Norge.

Listhaugs store ideologiske favoritt er Ayn Rand. Denne superliberalisten som mente at staten er fienden og individet helten. Rands politiske filosofi var en sosialdarwinisme der enhver må klare seg selv og de sterkeste overlever. Det virker derfor hult når Sylvi Listhaug bruker forsvar av velferdsstaten som argument mot å ta imot flyktninger. I Ayn Rands ideologi finnes ikke noen velferdsstat – det ville fått merkelappen kommunisme, samme merkelappen som Listhaug brukte om norsk landbrukspolitikk (vi kan vel også konstatere at ex-landbruksminister Listhaug ikke klarte å avskaffe kommunismen). I en Ayn Rand-fortelling ville de som overlevde en hasardiøs overfart i Middelhavet og strevsomme grensepasseringer i Europa, være helter, mens de som ble værende "der de er" i overfylte flyktningeleire være tapere.  At Ayn Rands liberaliisme også innebærerer fri flyt av mennesker og dop over landegrensene – et standpunkt som ble forsøkt hevdet i det partiet Listhaug tilhører på 90-tallet, men som ble renset ut på Bolkesjø, er det ingen Rand-tilhenger som vil vedkjenne seg. Ayn Rand var for øvrig selv en ulovlig innvandrer, hun fikk turistvisum til USA på falskt grunnlag og ville i dagens klima vært en klar kandidat for hjemsendelse.

En annen ledestjerne for Listhaug er etter eget utsagn Bibelen. At det ikke gjelder den venstreorienterte statskirkens versjon eller budskapet om nestekjærlighet, har de fleste fått med seg nå. Derimot stilte hun opp sammen med Kjetil Solvik Olsen i fjor høst på TV-kanalen Visjon Norges «Bønn for alle» på Thanksgiving. Amerikansk skal det være for disse to, Listhaug har jo vært praktikant i Representantenes Hus og legger ikke skjul på at hun liker å kjøre store, bensinslukende amerikanske biler. Og TV-kanalen Visjon Norge tar gjerne inn amerikanske predikanter om de kan få seerne til å tømme sine lommebøker og kredittkort. En predikant sa han så for seg en strikkende kvinne med ryggplager, og videre at han så at hun skulle donere en større pengegave til kanalen. Denne gaven kom til å gi henne velsignelse og gjøre henne frisk fra plagene. En annen predikant Thurman Scrivners sa følgende «“Dersom en kvinne ikke lyder sin mann i alle ting, blir hun syk, eller hennes barn syke, eller begge parter blir syke”.» Sylvi Listhaugs moralisering om at utlendinger må ta til seg norske verdier som likestilling gjelder tydligvis bare for asylsøkere og imamer og ikke utlendinger med hvit skjorte og dress.

Så om vi tar Listhaugs litterære og filosofiske forbilder på alvor, er hun verken for en velferdstat eller stengte grenser. Hun er imot likestilling, og hennes CV viser at hun mangler gjennomføringskraft. Hun er altså ingen supergirl, men bare en farlig demagog med First House erfaring.

Publisert Facebook 11.2.2016