Vargtider nr 2 2000

Vi er inne i et nytt årtusen. Det var en gang Selegrendbevegelsen var en levende bevegelse, og vårt borettslag var et forbilde for andre borettslag. Det var den gangen japp fortsatt var en sjokolade og ikke forkortelsen for en "Young Aspiring Person". Mens andre borettslag samlet en liten brøkdel av borettsinne-haverne til møte en gang i året, avholdt vårt borettslag allmøter med godt oppmøte mange ganger i året. Mens folk i andre borettslag kun kjente naboen som et navn på et dørskilt, var innvånerne i grenda som en eneste stor familie. For ikke å snakke om dugnader. Det var kanskje ikke Selegrend-bevegelsen som har oppfunnet selvbygging og dugnad, men det var en tid da det var comme il faut å gjøre en innsats for fellesskapet. Og innimellom hadde man tid til fem minutter med en kaffitår - og en Japp.

Så kom høyrebølge og boligfrislepp, og en mengde unge personer med aspirasjon om rikdom. Og den eneste kaffitåren de unte seg var en kopp capuccino, mens de ringte megleren sin med sin nyanskaffede mobiltelefon og kjøpte enda noen flere aksjer i VIP Scandinavia. Men det gikk som det måtte gå: bobla sprakk. I dag er det igjen mye som likner en ny jappetid, med galopperende boligpriser og stor stas med alt som kan kjøpes for penger som SUV-biler (SUV=egentlig et moderne uttrykk for børstraktor) og cabincruisere. Og en stakkar som en gang skaffet seg et hus i vårt borettslag kan nå selge dette for en million. Og millionærer klipper ikke plenen sin selv. De har gartner, forstås. Vi trenger 40.000 innvandrere hvert år, mente arbeidsdirektøren her forleden. Det er klart vi trenger arbeidskraft når vi ikke lenger klarer å vaske gulvene eller male husene våre selv. Men hvor skal de 40.000 bo hen? I Selegrend har de jo ikke råd, til tross for den fine formålsparagrafen om en variert blanding av borettshavere.

Og allmøtene er en saga blott, skjønt alle er kanskje ikke lei seg for det. Verden går fremover, og vi behøver ikke ha de samme institusjoner som våre forfedre i vikingtiden. Mange har oppdaget at det finnes noe som heter kabel-TV som gjør at man kan sitte foran boksen 24 timer i døgnet og bli underholdt til døde. Mens det finnes andre borettslag som har utnyttet dette mediet til å formidle informasjon og lokale nyheter til beboerne, kom det aldri mer enn vyer og vakre ord fra kanalforkjemperne i grenda vår. Og det kan jo være like bra, for dette mediet er enveis rettet på samme måte som vår ærverdige grendaavis. Ikke et vondt ord om Grendanytt, som lar meg trykke edder og galle mer eller mindre usensurert fra tid til annen, men med det stive papiret egner det seg ikke på utedoen på hytten. Nei, i dagens teknologiske tidsalder finnes det et medium som er toveis. Det er ikke styrt av noen og det er verdensomspennende. Når jeg skal søke informasjon, sende brev, lese nyheter, gjøre banktjenester, bestille billetter etc., benytter jeg dette mediet. Det er bare helt utrolig mengde informasjon som er spunnet sammen i dette edderkoppnettet. Uansett hva jeg søker etter, får jeg svar. Bare når jeg søker etter ordet Selegrend får jeg svaret: Ingen treff. Enhver privat, offentlig eller ideell organisasjon har oppdaget at dette mediet er fremtiden og har sikret seg eget domenenavn og egen hjemmeside. Et lite tips til styret: Domenenavnet www.selegrend.no er fortsatt ledig, og for noen lusne hundrelapper kan man sikre seg det (før Fana-sossen på Nordås slår til). Og et tips til: Kabel kan brukes til noe mer fornuftig enn å overføre såpeserier fra VIP Skandinavia.

Vargtider derimot, har alltid vært i cyberrommet. Her kan en amerikaner, en japaner eller en utflyttet selegrending søke på ordet vargtider og få full klaff. Og de har kanskje lest dette nummers vargtider før du har kommet deg i postkassen og fått tømt den for reklame og kastet alt, inkludert Grendanytt, i papir-sorteringen. Og jeg må innrømme, det er en tilfredstillelse å vite at man skriver for et globalt publikum. Neste Vargtider kommer på engelsk. Da kan de utenlandske plenklipperne våre også forstå hva som står der.

-varg