Vargtider nr 4 1999

Har du lyst, har du lov, heter det. Og det har vi. Lyst mener jeg. Lyst til å gå minst mulig for eksempel. Og da setter man gjerne bilen fra seg i svingen ved innkjøringen i grenda om man bor i sør. Enda det ikke er lov. Og midt i grenda er det er et innkjøring forbudt-skilt. "INNKJØRING ETTER AVTALE" står det under. Det er da fælt så mange som har avtale da. Eller har de bare lyst? Og under forbudsskiltet er det satt opp enda et skilt: "KJØR FORSIKTIG VI LEKER BOB". Så vidt jeg vet er bob en olympisk konkurransegren der den beste forutsetning for å vinne er at du er feit nok. For da får kjelken mest fart. Så vidt jeg har kunnet observere kjører grendas barn ikke bob, kun akebrett i ulike varianter, med og uten ratt, med og uten bremse. Kanskje er det ikke så dumt å utstyre den håpefulle både med ratt og bremse nå når sesongen starter i grendas mest populære akebakke. Så kan de foreta en unnamanøver eller en nødbremsing i tilfelle det skulle dukke opp en eller annen med eller uten avtale som ikke kjører forsiktig fordi de ikke ser noen som kjører bob, bare noen smårollinger på noen plastikkbiter. Kanskje burde vi utstyrt akebrettene med kollisjonspute og bremsene skulle hatt ABS-funksjon også? Men skulle det være nødvendig å sette opp Kjør fosiktig-skiltet når den ene som har avtale, har kjørt forsiktig i alle år? Eller er det uttrykk for at man har gitt opp å håndheve innkjøringsforbudet? Hva slags oppdragende virkning har en slik dobbeltkommunikasjon på våre barn? Da min bil ble stjålet for noen år siden, ble jeg ikke det minste overrasket da det blant biltyvene som politiet fakket, var et av grendas barn. Det er klart de lærer ikke hva som er lov og hva som ikke er lov på denne måten. Trafikklover er til for å brytes. På samme måte som bygninglover er det.