Bobby Sands
Jeg ryddet i gamle papirer og fant dette diktet jeg måtte ha skrevet i 1981. Jeg husker tydelig hvordan det fysisk gjorde meg kvalm da nyhetene fortalte at Bobby Sands hadde dødd. Bobby Sands og 9 andre IRA-fanger sultet seg til døde for å få tilbake "Special Category Status" (SCS), en de facto krigsfangestatus der fangene ble behandlet i henhold til Geneve-konvensjonen. SCS ble innført i 1972, men ble tatt vekk i 1976. Etter sultestreikene ble den igjen gradvis innført. Og med langfredag-avtalen i 1998 var IRA inne i varmen og deres politiske gren Sinn Fein har hatt betydelig sukssess både i Nord-Irland og i Den irske republikken.
I Norge hadde samer sultestreiket utenfor Stortinget. En buddhistisk munk og studenten Jan Palach hadde tent på seg selv i protest. Kunne selvdød forandre på historiens gang? Jeg er ikke villig til å prøve det. Men er det andre måter å protestere på?
Samtidig med Bobby Sands død, var den britiske dronningen på statsbesøk i Norge. Punk-bevegelsen rundt Blitz-huset sto sterkt med opptøyer hver natt til 1. mai. En punker kastet en tomat mot dronningen. Kunne det være en måte å protestere på? Eller et dikt?
Jeg satt og spiste frokost
da jeg hørte du var død
Jeg lot mine tårer flomme
og rørte ikke mitt brød
Jeg tenkte på noen samer
på en student i brann
på verdens undertrykte
som kjemper for sitt land
Mens dronninga besøkte mitt land
En levning fra svunnen tid
Nå er det snart ditt land, Bobby
hennes siste koloni
Mine tårer er forgjeves
der de drypper ned i maten
Jeg skulle ønske det var jeg
som kastet den tomaten


Kommentarer
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar her.