På framsida av BT (et 40-års jubileum)

Forside BT 1.10.1985

For 40 år siden var jeg på framsida av Bergens Tidende. På den tiden var BT Vestlandets storavis som alle i Bergen leser. Attesten topplærer brukte jeg aldri på CV'en, det hadde nok avslørt meg som opprørsk og kanskje gjort det vanskelig å få jobb andre steder. Avisoppslaget ble fulgt opp av innlegg fra skoleadministrasjonen som "Bergen har ikke vraket 'topplærer'" og " Halvard Gomo og sannheten". Er ikke sikker på hvor godt jeg kom ut av den debatten, men skjønte at jeg måtte komme meg videre og få et annet bein å stå på. 

Innholdet i artikkelsen hadde jeg skrevet,og
journalisten gjort det om til intervju.Men i ingressen
på førstesiden skrev avisen at jegvar oppsagt og
det var skoleadministrasjonens kronargument.Jeg løy,
for jeg hadde fått tilbud om om jobb.
 

Bakgrunnen for feiden var at vi, en håndfull lærere, hadde vært ansatt på Friundervisningen der vi hadde undervist flyktninger i norsk. Skoleåret 82/83 tok Bergen kommune over denne undervisningen og vi gikk ned i lønn hovedsaklig pga høyere leseplikt, men også noen andre forhold. Vi hadde meldt oss inn i Norsk Lektorlag som dette skoleåret skiftet navn til Norsk Undervisningsforbund. Det ble noen møter med skoleadministrasjonen. Da vår tillitsvalgte dro til Afrika våren 1986, og det ble i min lodd  som vara å delta på et møte. Jeg forsto at vi var blitt en pest og en plage pga lønnsmaset, og det var kommet rykter om at de ville overføre overtallige lærere til voksenopplæringen. Jeg opptrådte nok ikke særlig diplomatisk på møtet, og de ville kanskje gi meg en lærepenge ved ikke å tildele meg klasser for neste skoleår.

En uke før skolestart hadde jeg ennå ikke fått noe tilbud om undervisning. Jeg var på fest med noen som jobbet på Arbeidsformidlingen og ble fortalt at de skulle starte EDB-kurs for arbeidsledige og at det var noen plasser ledig. Mandag morgen gikk jeg til Arbeidskontoret og meldte meg ledig. Samtidig søkte jeg på plass på EDB-kurset. Her fikk jeg plass, så da jeg et par dager før skolestart fikk tilbud fra kommunen om en stilling på en ungdomsskole på andre siden av byen, med fag som engelsk og kristendom som jeg ikke hadde i fagkretsen, var det enkelt for meg å takke nei.

I stedet skrev jeg, på tekstbehandling på EDB-kurset, et resume av det som hadde forgått og ga det til Bergens Tidende. De gjorde det om til et intervju og det ble altså overskrift på førstesiden. 

Etter ordvekslingen i leserbrevspaltene valgte jeg å holde lav profil. Vi hadde fått telefon på den tiden, men jeg er veldig glad at det bare var min kone som sto oppført i telefonkatalogen. I stedet for å følge opp den offentlige debatt, gikk jeg i desember på skoleadministrasjon med sju punkter der jeg mente jeg manglet lønn. Noen av punktene var åpenbare og som lønnskontoret etter hvert ordnet opp i.

Personaldirektøren kryper til korset.

De nektet imidlertid for det mer prinsippielle der de hadde ansatt meg som årsvikar, men avlønnet meg på timebasis. Pga at voksenopplæringen har noe kortere skoleår, ble differansen på årsinntekt basert på prosent av årsinntekt og timebetaling ganske stor. Det måtte en god del brevskriving til for at min fagforening NUFO ville ta opp sakken, men da jurister til slutt så på saken og innhentet en vurdering fra Kirke og Undervisningsdepartementet som støttet mitt syn, var saken klar.

Jeg hadde fått en del tilbakebetalt i januar 1986, noe mer i februar 1987, men min endelige "hevn" fikk jeg da personaldirektøren til slutt la seg flat og jeg og mine kolleger fikk en solid utbetaling sommeren 1988 (da hadde morarentene som var på godt over 20 prosent løpt siden 1985).

En mer faglig "hevn" fikk jeg da Bergen kommune lyste ut stillinger som morsmålsinstruktører. Her var listet opp en rekke innvandrerspråk, noen dog med skrivefeil, men også språk som ikke finnes. Jeg kunne da ikke, gitt debatten i BT om hvilken kompetanse lærere som underviser norsk som fremmedspråk skulle ha, dy meg for å sende stillingsannonsen inn til BT's humorside som trykket. Jeg siterer:

I anledning denne utlysningen har PS-spalten mottatt følgende skriv fra Ulset. Vi kan ikke annet enn å trykke det: 

Kjære PS-spalte. 

Jeg viser til vedlagte utlysing fra Kommunalavdeling skole som gir grobunn for en del spørsmål. Det skal bli spennende å se om man finner en kvalifisert søker i nigeriansk etter som det, ifølge mine kilder er det over 250 språk i Nigeria som alle kan påberope seg å være like nigerianske. Jeg går ut fra at morsmålsinstruktøren bør beherske alle 250. Eller er det nok å kunne det offisielle språket, som er engelsk. Eller har kommunalavdeling skole glemt Biafrakrigen og tenkt å favorisere et eller annet stammespråk? 

Jeg er også bekymret for at tilsettingen av morsmålsinstruktør i belgisk vil føre til en oppblussing av språkstriden i Belgia med påfølgende opptøyer og regjeringskrise. Jeg noterer meg diskrimmineringen av store innvandrergrupper at det ikke finnes morsmålsinstruktør i pakistansk, indisk eller srilankisk. Derimot søker man instruktører i gujardi og tai, språk jeg ikke kan finne i lingvistiske oppslagsverk. 

Og hva med de små innvandrerbarn fra Thailand og den indiske delstaten Gujarat - hvem skal undervise dem? Men siden lærere i grunnskolen kan pålegges å undervise i alle fag, kan man vel alltids sette  en matematikk- eller tyskinstruktør på den oppgaven.

Det hører med til historien at jeg i juni 1986 fikk tilbud om norskundervisning for flyktninger. Men da hadde jeg allerede fått fast stilling i datafirmaet Logos A/S og kunne hovere og takke nei til tilbudet.

På Dagrevyen i februar 1985. Saken gjaldt at vi som midlertidig ansatte ble trukket 2 prosent i lønn til Statens Pensjonskasse, men disse ble ikke godgjort oss. Ikke kommunens feil akkurat, men fikk nok skoleledelsen til å se på meg som en oppvigler.