Pirater

Eg har sett TV-serien The Pirate Bay som ligger ute på NRK og er i tvil om hvem jeg skal holde med. De unge svenske datanerdene eller advokatene som jobber for opphavsrett og amerikansk filmindustri. Serien er et stykke datahistorie med henvisning til IRC og Usenet newsgroups, og billedmessig vises nærbilde av dataskjermer der Unix-kommandoer som traceroute og finger ruller over skjermen. Personlig jobbet jeg i et stort norsk datafirma på den tiden serien beskriver, og noen hadde en server koplet opp i nettet der innvidde kunne laste opp musikk eller høre på de de ønsket fra de par hundre gigabyte med musikk som var lagret på serveren, altså en slags intranett Pirate Bay. Men min fascinasjon for pirater startet tidligere. 

I min overgang fra barn til tenåring ble jeg smittet av beatlemania og etter hvert all rock og popmusikk. I vår eneste statlige radiokanal kunne man få en, av og til to, poplåter på slutten i den ukentlige Ønskekonserten. Men på mellombølgen dukket det opp radiostasjoner som Radio London og Radio Caroline som sendte popmusikk døgnet rundt. Dette var såkalte piratstasjoner som sendte fra skip i internasjonalt farvann og dermed ikke kunne straffeforfølges. Men den britiske regjeringen utferdiget etter noen år en lov der det ble forbudt å understøtte disse skipene på noen måte, og dermed måtte pirratstasjonene legge ned.

At datarevolusjonen skulle føre til anarki og piratvirksomhet var ikke gitt. 80-tallets ubestride ledende dataselskap, IBM, hadde skapt IBM-PC, et venstrehåndsarbeid der operativsystemet ble kjøpt inn fra et lite garasjeselskap kalt Microsoft. Men de introduserte en åpen arkitektur, det betydde at alle kunne lage programmer som kunne kjøres på maskina. Dette utløste en uhorvelig mengde programmer tilgjengelig på plattformen. Noen av disse var freeware, andre shareware, dvs de kunne deles gratis for å prøves ut og man betalte om man ville bruke dem, altså et system bygd på tillit til brukerren. Distribusjonen av disse skjedde på såkalte BBS (Bulletin Boards Systems), maskiner man kunne ringe opp, kople seg på og altså laste ned programvare. Etterhvert fantes det også deling av betalbar programvare, til og med kopibeskyttet programvare der kopibeskyttelsen var knekt. Piratvirksomhet altså.

Det amerikanske forsvaret opprettet Arpanet på 70-tallet der de brukte protokollen TCP/IP der IP står for internet protocol, altså bruk av 12-sifrede adresser, eller egentlig 4x32bytes (=4x256 desimal), slik vi kjenner IP-adresser idag. Etterhvert ble nettet tatt ibruk av flere forskningsinstitusjoner og universiter. Arpanet ble avviklet, men protokollen og internett var et faktum der flere datamaskinprodusenter nå brukte operativsystemet UNIX som hadde implementert TCP/IP. Mange store datafirmaer, som IBM og Microsoft, prøvde å introdusere sitt eget proprietære nett,  men med introduksjonen av World wide web, og stadig flere datamaskiner påkoplet internett ble dette en industristandard som alle måtte støtte.

I Finland utviklet en ung student Linus Torvalds en Unix-variant som kunne kjøres på PC og kalte den opp etter seg selv, Linux. Etter som PC'ene ble kraftigere, økte bruksområdene og Linux, som var åpen kildekode, ble videreutviklet av tusenvis av datanerder verden over. Open source ble en idealistisk standard, man delte det man hadde laget og kunne hente inn og bruke andre sitt arbeid. Dette var bakgrunnen for den piratbølgen som sveipet over internettet de første årene i vårt årtusen. 

Først ute var Napster, et såkalt peer-to-peer nettverk. Man delte musikkfiler man hadde liggende på egen PC med andre som logget seg på Napster, og fra disse tusenvis andre påloggede kunne man laste ned musikk som de hadde lagret. Napster ble til slutt kjøpt opp av Bertelsmann og gjort om til en betalingstjeneste.

Filmer egnet seg ikke så godt for peer-to-peer da disse var mye større og båndbredden ut til den enkelte PC kunne være nokså smal. Men det ble utviklet en ny teknologi, BitTorrent der man kunne dele opp filmen i mindre deler som ble lagret på ulike maskiner. Så kunne man laste opp ulike deler av film fra flere lokasjoner samtidig, og når alle disse var lastet opp, ble de satt sammen til en film som kunne sees på PC’en. Det var denne teknologien Pirate Bay brukte.

En slektning av peer-to-peer og BitTorrent er Blockchain. Det er teknologien bak Bitcoin der saldo og pengeoverføringer ligger lagret i et desentralisert nett. En kunne kanskje si bitcoin-tilhengerne er dagens pirater, men selv om kryptovaluta er forbudt i noen få land, gjør man i vesten ikke noe ulovlig når man kjøper eller selger bitcoin. Tvert imot har Trump nå signalisert at hans nye regjering vil støtte "crypto-industrien". 

Så er de moderne piratene politisk? Høyre eller venstre? The Pirate Bay sprang ut fra en bevegelse, Piratbyrån. Den kjempet for for at alle skulle ha tilgang til informasjon på det hurtig voksende internettet. Det ble etter hvert dannet piratpartier i flere land, også vårt.  I Norge ble det bare et promilleparti, men på Island fikk det 14,5 % av stemmene ved Alltingsvalget i 2016. Faktisk lå det på meningsmålinger året før godt over 20 %. I Sverige fikk Piratpartiet over 7 % ved Europavalget i 2009.

I Norge spådde AKP(m-l) at datarevolusjonen kunne føre til en virkelig revolusjon. Kanskje er det det vi nå ser med Musk og andre tech-milliardærer sitte sammen med Trump på innsettelsen. Steigan holdt i 1979 et foredrag for BI-studenter der han mente at det ville bli massearbeidsløshet når data tok over manuelle arbeidsoppgaver. Og håpet på et påfølgende opprør og revolusjon. Men selv om han fikk rett i at mange yrker forsvant, ble det ingen krise. Og “if you can’t beat them, join them”. Steigan opprettet nettstedet steigan.no som må sies å være en suksess i form av besøkstall. Kompanjong Øgrim ble freelance skribent for datatidsskrifter, men var også aktiv i etableringen av norsk Wikipedia, et av få vellykkede prosjektene som sprang ut fra den demokratiske internettbevegelsen. Og kan vel til en viss grad karakteriseres som piratvirksomhet da det sparket bein under konversasjonsleksikonene. 

Når det gjelder TV-serien fikk jeg en viss sympati for fremstillingen av virkelighetens Peter Sunde, som for øvrig er halvt norsk. Han sletter velvillig en svensk filmskapers film fra Pirate Bay når hun klager, men han viser ingen sympati for Hollywood-mafiaens pengegriskhet. Og han er skeptisk når Pirate Bay begynner å tjene penger på porno-annonser. 

Så er piratene helter eller skurker? Høyre eller venstre? Jack Sparrow i Pirates of the Caribbean kjemper mot Det østindiske handelskompani. DJ’en i piratradioene kjempet mot statlig kringkastingsmonopol. Og datanerdene i The Pirate Bay kjempet mot storkapitalen i Hollywood. Men forretningsmannen Lundström (Wasa-knekkebrød) som støttet Pirate Bay økonomisk, har også vært med å finansiere Sverigedemokratarna og bevegelsen Bevar Sverige svenskt. Piratradioene betalte ikke royalities til artistene, men fikk betalt av plateindustrien for å spille akkurat deres plater. Og porno-industrien som så seg tjent med å annonsere på Pirate Bay, sto også bak søkmålet mot dem. Etter rettsaken i Sverige som fikk opphavsmennene dømt, har Pirate Bay hatt en omflakkende tilværelse, gjerne med internettdomener fra øyer der storkapitalen skjuler sine formuer, og Jack Sparrow og hans like hadde sine baser. Hvem som nå står bak nettstedet, er usikkert, men de har en tydelig knytning til krypto-industrien.

Så hvor har datarevolusjonen brakt oss? Fikk Steigan rett? Jo, mange arbeidsplasser er forsvunnet, men arbeidsløsheten i dag er mindre enn i 1979 da Steigan holdt sitt foredrag. Jo, internettet åpnet for at alle kunne kringkaste sine meninger til all verden. Men samtidig er det de mest konfliktskapende meningene som algoritmene gir mest spredning. Og hvis du ikke kan slå dem, kjøp dem, slik Elon Musk kjøpte opp Twitter og gjorde om på en mye brukt og elsket nyhetsplattform til å bli en propagandakanal for trumpisme.