Demokrati, demografi og demagogi

Dette lys er ikke solen, men en brann
Disse skyer er av røyk og ikke vann
Denne grunn er bare aske, ikke jord
Denne sang er bare handling, ikke ord

Slik lyder første vers av Georg Johannessens dikt Jødisk Partisansang fra 1966.

Diktet var skrevet til minne om oppstanden i Warsawagettoen i 1941. Nazistene hadde samlet 400000 jøder i en liten bydel som ble avstengt med en tremeter høy mur med piggtråd på toppen. Etter hvert ble alle forsyninger til gettoen kuttet, og det ble forferdelige tilstander med sykdommer og hungersnød. Gettoadministrasjonen (Jøderådet) prøvde å samarbeide med tyskerne for å redde liv, men etter at tyskerne begynte å sende folk til dødsleirene, tok unge gettoinnbyggere opp kampen. Med håndvåpen og molotovcocktails overrasket de tyskerne og forpurret deres planer om å tømme gettoen, men etter tre måneder var opprøret grundig knust.

Det er selvsagt uhørt å sammenligne Nazi-Tyskland med Israel, men Gaza er vel det som kommer nærmest en slik getto i dag. Et annet fellestrekk mellom Israel og Nazi-Tyskland, er hvor opptatt de er av hvem som er jøde. Mens det i nazikontrollerte områder kunne det bety forskjellen på liv eller død om du var halvjøde eller kvartjøde, betyr det i dagens Israel om du er kvalifisert for statsborgerskap og særrettigheter som f.eks subsidierte boliger på de ulovlige bosettingene på Vestbredden. Mens den jødiske tradisjonen sier at en jøde er en som har jødisk mor, har staten Israel bestemt at det holder med at en bestemor er jøde. Det handler selvsagt om demografi. Israel har markedsført seg som Midt-Østens eneste demokrati og må derfor sørge for at jøder alltid er i flertall. Derfor har FN-resolusjon 194 om flyktningers rett til å returnere blitt fullstendig avvist av Israel. Av samme grunn er en enstatsløsning umulig.

Mens Goebbels var minister for folkeopplysning og propaganda, har Israel et eget departement (Ministry for Strategic Affairs) for å ta vare på sitt omdømme i verden. De siste årene har oppgaven spesielt vært å diskreditere BDS-bevegelsen (Boikott, Deinvestering og Sanksjoner). Det har vært viktig å få definisjonsmakt over ordet antisemittisme, en definisjon som kan være slik at BDS blir antisemittisk. Dette har kjente personer som Jeremy Corbyn og Roger Waters fått smake. Her hjemme klarte de å stilne stemmer som Kåre Willoch og Jostein Gaarder med slike beskyldninger. Likeledes er de rask til å bruke merkelappen terror. Bl.a har flere sivile, palestinske menneskerettsorganisasjoner blitt stemplet som terroristorganisasjoner de siste åra. Det de ikke nevner, er at mange israelske politikere også har en fortid som terrorister. Organisasjonen Irgun som av britene ble stemplet som en terroristorganisasjon, var sentral i fordrivelsen av arabere i 1948, og dens leder Menachem Begin ble av den grunn lenge nektet visum til Storbritannia. Yitshak Shamir var en av lederne i den paramilitære gruppen Lehi som av Israels første regjering ble oppløst for å forhindre (mer) terrorisme. Lehi sto bak en rekke terroraksjoner som Deir Yassin massakren og mordet på Folke Bernadotte. Shamir ble fengslet, men fikk amnesti etter noen måneder. Både Shamir og Begin ble senere statsministre i Israel. Dagens minister for nasjonal sikkerhet Itmar Ben-Gvir, kjent for å ha et stort portrett i stuen av terroristen Baruch Goldstein som drepte 29 og skadet 125 andre i Hebron i 1995, er selv tidligere dømt for 8 ulike forhold deriblant støtte til en terroristorganisasjon.

Mens Nazi-Tyskland mente de hadde et jødeproblem, har Israel et araber-problem. Som det demokrati det er, holdes det meningsmålinger om hvordan problemet skal løses. Tenketanken Pew har hatt undersøkelser blant israelske jøder som viser at 79 prosent  mener jøder skal ha fortrinsrett framfor andre israelske statsborgere. 48 prosent mener arabere skal utvises (transfer) fra Israel.  Blant moderne ortodokse (den befolkningsgruppen i Israel som vokser mest) og de som stemmer på høyre-partier (som for tiden har regjeringsmakt) er prosenten for utvisning over 70.  Et flertall mener bosettingspolitkken er bra for Israels sikkerhet, så en tostatsløsning med grensene fra 1967 kan man også skyte en hvit pil etter. Når så 61 prosent av israelske jøder svarer at de tror at Gud har gitt dem landet Israel, kan vi ikke forvente noen løsning på konflikten.  Det er bare å sitere siste vers av Georg Johannessen sitt dikt:

Denne sang er bare blod og ikke blekk
Dette folk er ingen fugl som kan fly vekk
Denne krig er ingen krig som kan gi fred
Vi  har reist oss og kan se vi er slått ned