Vi som elsket Kina

Sommeren er hytteliv, og her er nok å ta tak i med en arbeiderklassehytte som er bygd opp av restmaterialer. Dagen lang går jeg rundt med hammer, sag, vinkel og tang, alle grove i formen, av merket Diamond og innkjøpt på 80-tallet i kinabutikken i Sydneskleiven. Butikken ble drevet av Vennskapssambandet Norge-Kina, der vi  stadig var innom for å bunkre de deilige eggnudlene de hadde. Samtidig impulsshoppet vi andre ting de hadde fått inn, morgenkåpe i (kunst?)-silke til mor, kinasko til barna og altså verktøy til far. I en tid før Biltema, Jula og Claes Ohlson hadde etablert seg i byen, var dette stedet å skaffe seg billig verktøy.

Screenshot fra Klassekampen

Mens historielæreren på ungdomsskolen snakket om den røde fare, om horder av vattkledte kinesere som hadde kastet seg inn på Nord-Koreas side og presset amerikanerne tilbake, kom meldinger fra Kina om elever som hadde avsatt rektorer og studenter som presset foreleserne ut på landsbygda for å hjelpe til med innhøstingen. Jan Myrdal hadde skrevet Rapport fra en kinesisk landsby, der bøndene nå ikke lenger var truet av sult, men hadde oppnåelige drømmer om å skaffe seg både sykkel og armbåndsur. Selv om det etterhvert kom andre rapporter; NRKs korrespondent Harald Munthe Kaas ble spyttet på av rødegardister, og man kunne ane maktkampene i det kinesiske kommunistpartiet; Lin Biao, Maos kone og firerbanden og Deng Xiaopeng, beholdt vi en viss sympati for det fattige, alliansefrie landet som hadde bygd TanZam-banen for at Zambia ikke skulle være avhengig av apartheidregimene i Rhodesia og Sør-Afrika.

Under pandemien slo vi oss på netthandel. Det begynte med at vi kunne få reservedeler til motorsag og slagbor, som i Norge, hvis man i det hele tatt fikk tak i det, ville være like dyrt som å kjøpe nytt. Etter det strømmet det på med reklame for ting du ikke visste at du trengte. Til en pris så lav at det var ingenting å tape. Deng Xiaopeng, som under kulturrevolusjonen ble utpekt som kapitalistvandrer nr 2, har ynglet katter med ulike farger, som alle fanget kunder. Kina  har tatt steget opp som kapitalistvandrer nr 1. Alle som har opplevd en frokostbuffé med en flylast med kinesiske turister vet at den nøkterne stilen fra Jan Myrdals landsby for lengst er over. Så innimellom snekkeringen på hytta skummer vi gjennom en av de fire daglige mail fra AliExpress. Og fatter interesse for et par designersolbriller. Ikke Hugo Boss akkurat, men lookalike. Og prisen er overkommelig selv for tidligere Kinaelskere: 5 kroner og 76 øre. 

Screenshot fra AliExpress

Trykket i Klassekampen 17.7.2023