New Trolls

Internett ble platebransjens banesår. Først kom Napster. Platebransjen prøvde forgjeves å kjempe mot utviklingen. De saksøkte Napster, men Napster delte ikke musikk, det var den enkelte Napster-bruker som delte sin musikk. De satte kopibeskyttelse på CD’er og digitale sertifikat på lydfiler, men utviklingen lot seg ikke stoppe. De kjøpte opp Napster, men det dukket opp stadig flere peer-to-peer programmer. I vestlige land dukket det opp såkalte piratpartier som hadde fildeling som viktigste sak. Til slutt måtte platebransjen gi seg og overlate markedet til de nye strømmetjenestene. En av metodene platebransjen hadde vanskelig for å knekke var såkalte musikk-blogger. Her ble det skrevet personlige meninger om et album, med bilde av cover og til slutt en link til en fildelingstjeneste der albumet lå i digitalt musikkformat (f.eks mp3) klar for nedlasting, som oftest pakket sammen i en rar-fil (samme teknologi som brukes i java-programmer), ofte med et passord som også var oppgitt i bloggen. En slik metode det var vanskelig for automatiske søkeprogrammer å oppdage selv om de ivrigste bloggerne/fildelerne forsvant etter hvert. Jeg syntes imidlertid en del av disse bloggene var interessante og lastet gjerne ned filer av band jeg ikke hadde hørt om når jeg leste hva de skrev om dem, eller jeg så at de likte andre band som jeg satte høyt. Et av de albumene som jeg lastet ned het Concerto Grosso og var med et band kalt New Trolls. Concerto Grosso er en musikalsk betegnelse for musikk der det i stedet for et soloinstrument, er flere instrumenter i forgrunnen, f.eks en gruppe, som spiller akkompagnert av et orkester. Her var det feiende gitarriff, i kontrast til fiolinene i orkesteret, fløytespill a la Jethro Tull, en hylende gitar som var en hyllest til Jimi Hendrix. Det ble sunget på engelsk, og teksten fant jeg ut med litt googling var hentet fra Shakespeare.

Etter mer søking på YouTube fant jeg et Concerto Grosso no 2 og ikke minst  Concerto Grosso Trilogy, en to timers konsert i Trieste der de spilte konsertstykkene fra de to albumene samt hele albumet Concerto Grosso The Seven Seasons.

Jeg begynte å følge med på bandets uoffisielle hjemmeside, og da de sent i desember 2014 skulle holde konsert i London, kjøpte jeg billetter. Dessverre meldte bandet på sin Facebook side at konserten var avlyst. Jeg uttrykte min misnøye, og spurte hvorfor den var avlyst. Gianno Belleno forklarte at det var rettighetsproblemer, og like etter fikk jeg en venneforespørsel fra herr Belleno som viste seg å være trommeslager i bandet. Billettpengene for konserten kom tilbake på min PayPal-konto, men flybillettene kunne vi ikke avbestille. Så da ble det førjulstur til London og teaterstykket Sunny Afternoon om The Kinks i stedet.

Bandmedlemmenes fruer Rosy Belleno
og Monica di Palo på første rad,
undrtegnede med frue bak

Med Gianno Belleno i Facebook-feeden fikk jeg jevnlig nyheter om New Trolls, som nå kalte seg Of New Trolls. I 2018 feiret de at det var 50 år siden New Trolls ble etablert med et Live-album og en konsertturne. Da en av konsertene var i høstferien i en forstad til Genova, gruppens hjemby, så jeg en mulighet til kanskje å få oppleve gruppa live. Imidlertid fikk jeg ikke til å bestille biletter, men Belleno ba meg ta kontakt med teateret konserten skulle foregå og ga meg en mailadresse. Jeg betalte inn de 12 euroene på en konto teateret hadde oppgitt uten at vi fikk noen fysiske billetter, og etter å ha fløyet til Milano og kjørt en Fiat 500 leiebil til Genova, var vi dagen etter klar for konsert. Og i billettluka lå billettene og ventet med plasser på rad 2. Rad 1 var reservert presse og gruppens familiemedlemmer. Det ble en flott konsert der de spilte flere nummer fra Concerto Grosso (no 1) samt noen italienskespråklige svisker fra gruppens rikholdigne katalog (ca 20 studioalbum).

Jeg hadde allerede skjønt at det gjennom de 50 årene hadde vært en del splittelser i gruppen. Hovedpersonen fra Trilogi-videoen, Vittorio di Scalzi, var ikke med på Genova-konserten. Når jeg går gjennom discografien dukker følgende gruppenavn opp: New Trolls Atomic System, Triton, Ibis, Il Cuore dei New Trolls, La Storia Dei New Trolls,  Il Mito New Trolls, La Leggenda New Trolls, UT(Uno Tempore) New Trolls og altså nå sist Of New Trolls.

Det er tre personer fra den opprinnelige besetningen som har gått igjen, egentlig kun en fra opprinnelige bandet Trolls, nemlig Vittorio di Scalzi på tangenter og ikke minst fløyte som gir bandet prog-sounden på den første Concerto Grosso. Det var en trist dag for New Trolls-fans da det ble meldt at di Scalzi var gått ut av tiden i fjor. Dernest var det Nico di Palo, en gudbenådet gitarist som på 70-tallet ble listet som en av Europas 10 beste gitarister. Dessverre ble han utsatt for en alvorlig bilulykke i 1998, lå halvannen måned i koma og er nå lam i en arm som gjør det umulig å spille gitar. Men han er med i Of New Trolls og spiller keyboard med den friske armen. Sammen med min Facebookvenn, Gianno Belleno på slagverk.

Det er imidlertid en annen person som har mye av æren for New Trolls internasjonale suksess, mannen bak de storslagne Concerto Grosso albumene, komponist og orkesterleder Luis Bacalov (1933-2017), født i Argentina av bulgarske jøder, men bodde det meste av sitt voksne liv i Italia. Her gjorde han seg kjent som filmkomponist, italiensk filmindustri var stor på 60-tallet, mest kjent i utlandet for kunstfilmer av regissører som Fellini, og kanskje like mye i sjangeren som fikk merkelappen spaghettiwestern. Bacalov kom nok i skyggen av Moricone, men sto bak musikken til filmer som Django (hevneren), A Bullet for the General, and The Grand Duel (Lovens mann bærer sort kappe). Det var imidlertid til en italiensk en krim, La vittima designata, at musikken til Concerto Grosso ble til og samarbeidet med New Trolls tok form. Et samarbeid som skulle fortsette med Concerto Gross no 2 i 1976, Concerto Grosso The Seven Seasons i 2007 og Concerto Grosso No 3 i 2013. Etter hvert fikk Bacalov suksess med musikken til filmer som Pasolinis Matteusevangeliet, Fellinis Kvinnebyen og Postmannen (engelsk regissør Michael Radford). Hans klassiske storverk er imidlertid Misa Tango (Tango-messe) urframført i Roma i 2000 med Placido Domingo som solo tenor.

En annen person som er verdt å nevne er Shel Shappiro. Som medlem i den engelske gruppen The Rokes prøvde de lykken i Hamburg som en mengde andre engelske band, men fikk mer suksess da de vendte nesen sørover til Italia. Han skrev en italiensk slager Piangi con Me som ble plukket opp og gjort populær i den engelskspråklige verden som Lets live for today med den amerikanske gruppen The Grass Roots. Da The Rokes gikk i oppløsning ble han værende igjen i Italia og skapte seg en solokarriere som låtskriver, soloartist og skuespiller. På albumet Concerto Grosso The seven Seasons er det Shappiro som har skrevet de engelskspråklige tekstene og han er gjesteartist der han resiterer teksten på tittelsporet, og er også med på Trilogi-konserten.

Ponte Morandi

Alle de fire Concerto Grosso albumene er favoritter som jeg jevnlig vender tilbake til. Og konserten i 2018 var en stor opplevelse. Konserten åpnet med en lokal visesanger som avsluttet med Bella Ciao, en antifascistisk sang fra krigens dager og som også var med i Profils visesangbok. Bare en måned før konserten, hadde en motorveibru, bare noen kilometer fra teateret, kollapset. Etter konserten ble de 43 som døde i brokollapsen hedret, og det ble solgt T-skjorter til inntekt for de etterlatte. Altså her var det musikere med et sosialt engasjement.

Året etter, i 2019, ga Of New Trolls ut singelen Porte aperte (Åpne dører) som skulle være et bidrag til San Remo festivalen, som er Italias tradisjonsrike musikkonkurranse og som brukes til utvelgelse av låt som skal representere Italia i Eurovision. Imidlertid fikk låten ikke delta, og det dukket opp linker til artikler i italienske aviser der det ble hevdet at den ble utestengt på politisk grunnlag. Og Italias høyreorienterte innenriksminister Matteo Salvini hadde visstnok prøvd å presse ledelsen av San Remo-festivalen til å omgjøre beslutningen. For "åpne dører" var en henvisning til flyktningepolitikken der Italia hadde åpne dører for båtflyktninger som kom over Middelhavet. Men San Remo-ledelsen lot seg ikke presse. Og som et ekstra spark til Salvini ble vinneren av festivalen det året Allessandro Mahmoud, med en far som kom fra Egypt over Middelhavet og inn Italias åpne dører. Og min beundring for New Trolls hadde fått en ripe i lakken.

Vittoria di Scalzi døde 24. juli 2022, og Luis Bacalov i 2017.