Vargtider

  I 1995 tok jeg familien med på ferie til Tyrkia på en såkalt "bare-fly" chartertur. Vi busset bortover kysten før vi tok båt over til Kypros slik jeg og madammen hadde gjort 19 år tidligere, den gang bare to år etter krigen som delte øya. Etterpå skrev jeg denne reiseartikkelen som jeg prøvde å selge til Bergens Tidende.  Faktaboks Kypros   Den moderne turists søken etter nye og uberørte feriemål vil av og til avkreve moralske anfektelser, det være seg opphold i diktaturstater eller i landområder som er omstridt. Landets autoritet i reisespørsmål, Jens P. Risnes i NRK’s reisemagasin sier f.eks om Burma at det er OK å dra dit som individuell turist, men forkastelig å arrangere gruppereiser dit. Og det er et prinsipp jeg samtykker i på generell basis. Denne innledningen er selvsagt et forsøk på å rettferdiggjøre meg selv med hensyn til en reise jeg har foretatt – en reise til republikken Nord-Kypros, den tyrkiskokkuperte delen av Kypros. For noen tiår siden bodde de...

 På 80-tallet skylte høgrebølgen inn over landet. Dag Solstad tok eit oppgjer med sosialrealismen på eit AKP-seminar på Dokka, Edvard Hoem gjekk i fotspora til sin emisærfar og Tor Obrestad var meir oppteke av jogging og maratonløping enn av litteratur. Andre Profilforfattarar vart lærarar på forfattarstudiet i Bø og Skrivekunstakademiet i Bergen. Men eg skreiv dikt. I ei time på gymnaset gav eg fan i alt maset og skreiv mitt første dikt Til Hilde i engelskklassen same diktet skreiv eg på dassen og det vart særs godt likt I eit hjørne på biblioteket der satt eg kvar dag, kvar veke og las moderne lyrikk Dei skreiv meir enn det eg forsto men forma var forbaska god Låt nesten som musikk På universitetet tok ting til å hende Eg skjøna snart kor det skulle ende og vart med blant dei ranke og rene Eg skaffa meg nye førebilde og ga blaffen i denne Hilde Det var folket eg ville tene Og eg skreiv om pris og profitt om at lønna ikkje heldt tritt at ho reelt gjekk ned Om eg rekna med mange sl...