Sykedagbok

I 2004 fikk jeg kreft. Jeg ønsket ikke å få masse telefoner med spørsmål om hvordan det gikk. Samtidig ønsket jeg å informere familie og venner. Derfor opprettet jeg en blogg på webserveren min jeg hadde i kjelleren. Denne serveren går nå mot slutten så jeg legger ut bloggen her pluss noen Facebook-innlegg fra 10-markering i 2014 samt da jeg igjen fikk kreft i 2016, 2017 og 2018. Sykedagbok Add a news item : Halvards heimeside : Search There are now 64 items in our newsboard. Viewing items 1 to 64. En vanlig dag på jobb added by Halvard Mens vi satt og så på en problemstilling på dataskjermen, utbrøt min kvinnelige kollega: Hva er du har på halsen? Jeg måtte gå på toalettet og se meg i speilet og ganske riktig: På halsens venstre side var det en hevelse eller utvekst, flere ganger større enn adamseplet. Det gjorde ikke vondt. Likte det ikke, men regnet med at den gikk ned igjen. 24 Mars 2004 Gå til lege? added by Halvard Ettersom klumpen ikke var forsvunnet, ringte jeg fastlegen for time. 1 April 2004 Første gang hos legen added by Halvard Fastelegen tok bare en kort kikk på klumpen for han sa at her måtte han sende meg videre til Haukeland. Jeg rakk såvidt å komme tilbake på jobb da jeg fikk beskjed at jeg hadde fått time på Haukeland. Det ble fastslått at det var en syste, og det ble tatt ut væske fra den for å sende til lab. Jeg ble også undersøkt med flexioskop, et langt tynt rør ble stukket ned i halsen via neseboret. Det var fryktelig ubehagelig, jeg brakk meg så jeg er ikke sikker på hvor mye de fikk sett. 14 April 2004 CT undersøkelse added by Halvard Jeg møtte opp til denne kl. 8 og var fornøyd med at det passet med legetime 8.45. Men nei, jeg hadde skrevet ned feil dag i kalenderen min. Legetimen var i går. Så må jeg vente enda en uke på resultatet fra bitopsi-prøven. 22 April 2004 Innlegging added by Halvard Tirsdag 4. mai ble jeg lagt inn på Haukeland sykehus for at det skulle bli tatt prøver under full narkose. 4 May 2004 Utskrevet fra sykehus added by Halvard Fredag. Flott vær. Jeg kunne begynne å spise supper, yoghurt ol. Men det fineste var at kirurgen sa at de resultatet av undersøkelsen var at de ikke hadde funnet noe 'skummelt'. Alt så normalt ut. 7 May 2004 MR undersøkelse added by Halvard Da jeg fikk denne timen, forsto jeg på kirurgens uttalelser at det var idiotisk å ta denne nå rett etter opreasjonen. Det vil uansett være så mange endringer i svelget etter den fjernede mandelen. Men de blir enige om at jeg kan gjenomføre den likevel. Med låst hode blir jeg kjørt inn i tunnellen med smattrende magneter. Jeg var da lovet musikk i øretelfonene, men hvor ble det av den? Men jeg holder ut en liten time i bråket. 10 May 2004 Hvor blir det av resultatet av prøvene? added by Halvard Jeg ringer Haukeland for å etterlyse resultatet, men nei de skal diskutere røntgen-bildene i dag. Da jeg var kommet hjem, ringer de fra Haukland med time på fredag. 19 May 2004 Legetime med resultat av prøvene. added by Halvard Doktoren som gjennomførte undersøkelsen gjentar: Han hadde ikke sett noe unormalt. Mandelen var blitt snittet opp og undresøkt og var helt fin. Men på tungeroten hadde patelogene funnet noe mistenkelig, noe som kunne være forstadiet til kreft. Men usikkerheten rundt dette gjorde at jeg måtte gjennom en ny panscopi-undersøkelse i full narkose. 21 May 2004 Ny innleggelse added by Halvard Min nye time er innleggelse mandag 24. mai kl. 12.00 og undersøkelse på tirsdag. Men søndag er Berit og jeg på hytten. Jeg kjenner alt blir veldig tungt og sitter bare i en campingstol og slapper av. Jeg kjenner jeg er varm. Når jeg kommer hjem og tar temperaturen, ligger denne på over 39 grader. På mandag er jeg mer eller mindre i koma når Berit kjører meg opp på Haukeland. Likevel starter de innleggingsprsedyrene. Jeg er alt for svak til å sendes i narkose i en slik tilstand. En lege ser litt ned i halsen min. Til slutt er det blodprøven som redder meg. Undersøkelse blir utsatt og jeg blir satt på antibiotika. Etter et par tre laaange dager begynne den å virke. 24 May 2004 Permisjon added by Halvard Kunne sikkert ha skrevet spaltemeter om sykehusbyråkratiet. Fredag ville de ikke slutte med den intravenøse antibiotikaen siden de så den virket. Men i pinsen finnes kanpt med ressurser/leger til å foreta en ny vurdering. Dessuten skal jeg inn til panscopi-undersøkelse på onsdag så det har ingen hensikt å skrive seg ut. Beste ordning da er at jeg sover på Haukeland, får kveldsdosen kl. 08.00 (09.00 pga liten bemanning) drar hjem, er innom Haukeland i 16.30-tiden for ny dose, og så ta permisjon om kvelden igjen for så komme tilbake til kveldsdosen ved midnatt - og en god natts søvn på firemannsrom. 30 May 2004 En flott andre pinsedag added by Halvard Til tross for at jeg er innlagt, har jeg hatt en flott andre pinsedag. Stakk av fra sykehuset i 10-tiden, hentet Guro og de andre og dro inn til Myggholo. Båt ut til den Syden-stranden der vi spiste og badet (unntatt jeg). Hjem til halv fem (Runa skulle jobbe, og jeg ha ny porsjon intravenøs antibiotika. Synes virkelig synd på de som har måttet være på Haukeland i helgen. 31 May 2004 Utskrevet - igjen added by Halvard Undersøkelsen igår gikk greit. Narkose og oppvåkning begynner å bli rutine nå. Heller ikke denne gang kunne man se eller kjenne noe, som kirurgen sa. Neste poster på programmet er onkologi-møte på tirsdag der jeg skal være med. Da vil jeg også få beskjed på prøvende som ble tatt i går. Og så er det operasjon 14. juni da kulen skal fjernes. 03 June 2004 Onkologi-møte added by Halvard Positive nyheter. Nettopp kommet fra onkologi-møtet med 6-7 leger. For dem er jeg et mysterium. I motsetning til forrige gang ble det denne gang (prøvene tatt forrige onsdag) ikke funnet spor av det de kalte incitu (forstadium til kreft) til tross for flere og dypere prøver. Det er riktignok noen som har latente halssyster som kan vokse under gitte situasjoner (infeksjoner). Men jeg har ikke kjent noe før infeksjonen for to uker siden og jeg sitter litt med følelsen at legene mener det må være 'noe' som gjør at jeg har fått denne kulen. De vil nå ta den vekk i neste uke (mandag eller onsdag). Det kalte de en middels stor operasjon, Da vil de ta en undersøkelse av svulsten (frysesnitt) for å se om det er tegn til kreftceller i svulsten. I så fall vil de under operasjonen fjerne flere lymfekjertler i halsregionen. Men de prøvene som ble tatt ut av svulsten ved første besøk på Haukeland, viste ingen spor av kreft. Derfor er jeg nå optimist og tror jeg ser slutten på denne sykehistorien. Det er flere som har fortalt at de kjenner noen som har hatt en kul på halsen og at det ikke har hatt noe med kreft å gjøre. Jeg har vært ganske redusert etter operasjonen/undesøkelsen forrige onsdag, men nå begynner jeg å føle meg bedre. Har ikke tatt Paralgin Forte i dag, men går fortsatt på antibiotika. Og med de nyhetene fra onkologi-møtet føler jeg meg nesten pigg. 08 June 2004 Ultralyd added by Halvard Skal på Haukeland for ultralydundersøkelse av klumpen i dag. Eller fikk jeg bekreftet i går at det blir innleggelse i morgen og operasjon på mandag. Har nå sluttet med antibiotika og føler meg ganske bra. 10 June 2004 Operasjon added by Halvard Det ble en lang operasjon i går. Ned på operasjonstuen kl. 08.00. Oppvåkning kl. 16.30. Etter at de hadde fjernet svulsten,ble den sendt til analyse (frysesnitt). Siden det ble funnet ondartede celler, gjenopptok man operasjonen etter to timerog fjernet alle lymfeknuter på venstre side. Altså en større operasjon enn jeg hadde håpet på. Så har jeg også vært svært låk i dag. Var selvsagt også kjedelig med analysefunnet, men den analyseformen er ikke 100% sikker. Svulsten er sendt til lab, og resultatet derfra forventes om en uke (Skrevet inn av Berit etter notat fra Halvard på sykehuset) 15 June 2004 Dag 2 etter operasjonen added by Halvard (Skrevet inn av Berit etter notat fra Halvard) Deilig å kjenne at det går fremover. Vært mye oppe i dag. Spist bra. Er i kantina av og til og leser SMS-meldinger. Om noen vil sende en oppmuntring, bruk SMS. Ingen blomster - støtt heller kreftsaken. 16 June 2004 Kreft added by Halvard (skrevet inn av Berit) Snakket med legen i dag. Han har tidligere snakket om 'mistenkelige celler', 'ondartede celler' og 'spredning', men ikke sagt det unevnelige ordet KREFT. Men det er det det er. Det unevnelige. KREFT. Men det er likevel gode sjansr til å bli kvitt den, sa legen. Så da lever jeg i håpet. Det som ikke er så lystelig, er en framtid med en endeløs rekke med sykehusbesøk, behandlinger og kontroller. 17 June 2004 Slippe fri added by Halvard (Skrevet inn av Berit etter notat fra Halvard) Det deiligste med å være på sykehus er å slippe fri. Å slippe fri fra alle slangene som er koblet til kroppen. Når de dagen etter operasjonen dro ut sonden som var stukket ned i magesekken via nesen, følte jeg at jeg vendte tilbake til live. Å få fjernet katateret inn i urinblæren var ikke akkurat deilig, men det er en utrolig deilig følelse å selv kunne gå på do. Og i dag fjernet de drenene inn i operasjonssåret, med slanger i oppsamlingsposer for blod og lymfe. Så nå er jeg slangefri. Og i morgen skal jeg virkelig slippe fri - slippe ut fra sykehuset. 18 June 2004 Hjemme igjen added by Halvard Utskrevet i dag. Deilig å være hjemme igjen selv om formen fortsatt er langt fra toppen. 19 June 2004 Døden added by Halvard Selv om jeg ikke har begynt å snekre kiste ennå - eller studere begravelsesbyråenes varierte tilbud, må jeg innrømme jeg har skjenket døden en tanke eller to de siste par månedene. Hva er døden, hvordan arter den seg, hva betyr den for meg osv. Det heter seg at når man nærmer seg døden, vil man få forsyn på den svartkledde, mannen med ljåen. Jeg har så langt ikke fått noe forsyn. I mine drømmer har det ikke dukket opp noen mann med svart kappe og hette og med ljåen klar under armen. Selv om den savannelignende plenen utenfor gjør at jeg kanskje kunne hatt bruk for en mann med ljå. Nei, det er en helt annen mann som har opptrått i mine mareritt. Han har ikke svart, men hvit frakk og kutteredskapet er krympet ned til en litt merkelig kniv - eller skalpell er det vel det heter. Jeg har alltid hatt sprøytefobi, en gang besvimte jeg på venterommet mens jeg ventet på å få en injeksjon gammaglobulin. Gammaglobulin gir beskyttelse mot hepatitt og mengde som sprøyes inn er proposjonalt med hvor lenge man vil ha beskyttelse. Jeg skulle være borte i et halvt år, og en kamerat hadde på forhånd utmalt hvordan størrelsen på sprøyten da ville bli ved å benytte de samme håndbevegelser som da han fortalte om storlaksen han hadde fått på sluk. Venterommet var fullt, luften var dårlig, det var lenge å vente og jeg tenkte bare på gigantsprøyten helt til jeg flatet ut. Når jeg først lå på benken i bakrommet og sykesøster forsiktig satte sprøyeten inn i baken min, var det selvsagt ikke verre enn kleggstikk i sommervarmen. Jeg har med årene lært meg en teknikk med å se bort og tenke på noe annet når blodprøver skal tas og det har gått bra. Men i dagene før operasjonen kunne jeg flere ganger våkne gjennomvåt av svette mitt på natta. Jeg hadde drømt om den hvitkledde, mannen med skalpellet. Historier om sykehustabber kan man jo jevnlig lese om i avisene og det er jo ikke mer enn vel et år siden min mor døde i etterkant av en operasjon. Selv om jeg ønsker å vite minst mulig om hva som skal foregå, hadde min operasjonslege, overlege L. forklart at dersom de fant kreftceller i kulen, måtte de gjøre en mer omfattende operasjon. Det kunne da være svært vanskelig å unngå en nerve som går til munnviken og jeg måtte regne med å henge litt med ene munnviken heretter. Jeg har aldri i hele mitt liv følt meg så dårlig som dagen etter operasjonen. Det eneste jeg tenkte på var hvordan kan jeg ligge uten at det gjør for mye vondt. Så kommer legevisitten og overlege L. bøyer seg ned mot ansiktet mitt og sier: Smil! Hele kroppen min verker, slangene ned i magesekken, inn i urinbæren og i operasjonssåret irriterer fryktelig og så skal jeg smile. Jeg drar et lite grin. -Ser bra ut, sier overlege L, -ser ut som vi har unngått nerven. Nei, overlege L. er ikke mannen med ljåen, overlege L. er en dyktig håndverker som setter sin ære i at ting blir skikkelig gjort. Da jeg ble orientert om eventuell bivirkning, tenkte jeg: -Hva er vel en liten lammelse i munnviken mot det å bli kvitt kreften. Men nå, når jeg ser meg i speilet og drar munnviken oppover ser jeg det essensielle: Jeg kan fortsatt smile. Jeg kan smile til kreften. Jeg kan smile til døden. 20 June 2004 Bedriftslege added by Halvard Enhver moderne bedrift der bedriftens viktigste kapital er dens ansatte, har en bedriftshelsetjeneste. Det ble meg fortalt da jeg en gang i forrige årtusen skiftet fra kommunal arbeidsgiver til en moderne databedrift i Møllendalsbakken. Ikke det at jeg hadde noe behov for å oppsøke lege, men at bedriften kalte meg inn til årlig legesjekk tok jeg som et tegn på at de ville holde på meg. Det var betryggende å få vite at kolesterol-innholdet ikke hadde steget siste år og at kondisjonsindeksen fortsatt lå på et akseptabelt nivå. Bedriftslege S. lærte meg også at jeg måtte ta meg på ballene. -Du må kjenne etter forandringer, det er viktig for tidlig å kunne oppdage testikkelkreft. Så på rolige dager på kontoret kunne jeg følge bedriftslege S. sitt råd. Nei, ingen testikkelkreft i dag heller. Og kom ikke her og si at yrket vårt er ufarlig. I Sparebanken 1 Rogalands lokaler i Stavanger, i lykkerus over at Kjapp var oppe på OS2 og kunden så godt som konvertert til SBS, gikk jeg tvers gjennom en glassvegg. Jeg tok meg til hodet, kjente en glasssplint som jeg dro ut, og da sto blodspruten opp omtrendt som vannspruten fra neseborene til Moby Dick. Det ble tur til Stavanger Legevakt for å sy, og da var det svært hensiktsmessig å stikke ned på kontoret til bedriftslege S. for å fjerne stingene en uke senere i stedet for å kaste vekk en dag på legevakten. Jeg fikk etter hvert inntrykk av bedriftslege S. som en dyktig allmenpraktiker så da fastlegeordningen ble innført, satte jeg opp bedriftslege S. som min fastlege. Hva som skjedde med vår moderne databedrift, er jeg ikke sikker på, men vi fikk ikke Sparebank 1 Rogaland (tror ikke det var min skyld) og jeg fikk ikke flere innkallinger til bedriftslege S. Når jeg dukker opp med en kul på halsen, beklager han at det ikke fins noen avtale med min bedrift lenger, men som fastlege S. opptrer han profesjonelt og får sendt meg til undersøkelse på Haukeland på dagen. Jeg vet at bedriftslege S. har oppdaget kreft på flere kolleger. Men bedriftslege S. har ikke bare vært opptatt av somatiske sykdommer. I turbulente tider på jobben, tok han seg god tid og spurte om hvordan jeg hadde det, om jeg var stresset, om jeg sov om natten osv. Er det derfor bedriften har sagt opp avtalen med bedriftslege S.? Fordi han gravde og spurte om ting han ikke hadde noe med? For er det ikke slik at en svært høy andel av dem som er blitt rammet i nedbemanningsprossessene de siste årene har vært sykemeldt? Bedriftslegetjeneste er et frynsegode som er blitt fjernet uten protester og uten kompensasjon. Hvor har de tillitsvalgte vært? Jeg synes det er skammelig. At overbetalte datakonsulenter midlertidig går ned 5 % i lønn for redde bedriften, er bare rett og rimelig (overbetalt? - jeg har nå i en måned studert kost-nytte av sykepleieryrket og funnet at vi kanskje er en smule overbetalt, ja), men at de tar fra oss bedriftslegen vil jeg ikke akseptere. Er det andre som er med på en protestaksjon? 21 June 2004 Ekstrem forvandling added by Halvard url Her er ukens episode av ekstrem forvandling. Før Etter 22 June 2004 Vekk med sting/stifter added by Halvard Var på Haukeland og fjernet sting/stifter i dag. Såret så ut til å ha grodd veldig fint. Ingen resultat fra prøvene ennå. Utvidet sykemeldingen til 10. juli. Ellers har jeg vært dårlig i dag. Hodepine. Vanligvis kurerer jeg hodepine med å ta smertestillende og gjøre øvelser med hode og skuldre. Men hva gjør jeg når jeg allerede går på Paralgin Forte og operasjonssåret gjør at jeg ikke kan gjøre all verdens øvelser? Vel, har utvidet mengde og typer smertestillende og massert hodebunen. Og så fikk jeg sovet litt. Det kjennes som om det har hjulpet. 23 June 2004 Endelig beKREFTet added by Halvard Overlege L. ringte og fortalte at man nå hadde de fått labresultatene fra undesøkelsen av systen. Den bekreftet de prøver som ble gjort under operasjonen: Den innehold spredning av kreftceller. Det betyr at det blir videre behandling med stråling etter at operasjonssåret er grodd. Blir innkalt til nytt onkologi-møte på Haukeland neste tirsdag. 24 June 2004 Ny punkemote? added by Halvard Oppdaget i helgen at det står igjen 5-6 stifter som ikke er plukket ut. På 80-tallet var det på moten med sikkerhetsnål-piercing. Kanskje jeg skulle beholde stålstiftene og se om det også blir mote? Problemet er at det er vanskelig å se stiftene mellom skjeggstubbene. Og så lenge stiftene er der, er det problematisk å barbere seg. Jeg tror jeg ber om å få dem fjernet når jeg er på Haukeland i morgen. 28 June 2004 Onkologi-møte added by Halvard På onkologi-møtet i dag ble det slått fast at det blir strålebehandling. Den påbegynnes først om fire-fem uker pga. ferietid. Så blir det stråling fem ganger pr uke i fem-seks uker. Så fikk jeg rekvisisjon til Kjeve-kirurgisk for å se om jeg måtte trekke noen tenner i forkant av behandlingen. Her var de litt i tvil, fordi den ene jekselen på venstre side var rotfylt, men konkluderte med at siden jeg skulle ha relativt små stråledoser, ville det ikke bli problemer med tannen. Men om stråledosene hadde vært litt større, ville de trukket de to nederste jekslene på venstre side. Jeg er selvsagt glad for å få beholde alle tennene mine, men har skjønt etterhvert at strålebehandling ikke er fritt for bivirkninger. 29 June 2004 Ingen nyheter er gode nyheter added by Halvard Etter de raske fremskrittene første uken etter operasjonen, er det nå ikke så lett å merke fremgang fra dag til dag. I et område på venstre side fra øverste ribbein til kjevebein og venstre øret er huden øm, det kan stikke litt ved ulike bevegelser, og berøringer og jeg kan kjenne hele tiden at det er 'noe' der. Men det gjør ikke direkte vondt, jeg har sluttet med smertestillende og kan godt merke at jeg er sprekere i dag enn for en uke siden. Jeg prøver å gå en tur hver dag, jeg var innom jobben i går og har påtatt meg mindre oppgaver nå i ferietiden - og ikke minst har jeg begynt å se på forefallende oppgaver hjemme og på hytten. Derfor om det ikke kommer noe i sykedagboken hver dag, regner jeg med at den positive trenden fortsetter: at jeg blir litte grann bedre for hver dag. 06 July 2004 Hytteliv added by Halvard 24. juli 2004. Alene på Myggholo. Begynte å regne like etter jeg kom i ettermiddag og da jeg tømte målebegeret etter at jeg hadde satt garn klokken halv elleve hadde det falt 25 millimeter, inkludert et plommeblad. Jeg har har benyttet regnværet til å vaske med kraftvask - den må skylles vekk og det er her regnet kommer inn. Jeg visste vi hadde en flaske kraftvask, men måtte lete en stund før jeg fant den innerst inne under vasken på badet. Her sto det også en flaske Lerum Solbærsirup som hadde fått påklistret en ny etikett: Fikenvin jan. 85. Så da jeg kom inn var jeg til tross for regntøy blitt våt overalt - det hadde regnet ned i halsen, kraftvask hadde rent ned ermene når jeg vasket høyt oppe og fuktighet hadde trengt gjennom buksebaken da jeg satt i båten. Dessuten var ene støvelen lekk så alle klær måtte skiftes. Med tørre klær fra topp til tå ble fristelsen for stor, jeg fant fram solbærsiropflasken og en gammel bærbar IBM PC med Word Perfect 5.1. Det var ikke bare den nesten tjue år gamle vinen som gjorde meg sentimental, nei det var årstallet 1985. Januar 1985 har jeg ingen spesielle minner om, men det var vel etterjulssalg på fiken formoder jeg. Kanskje på Mekka på Gullgruven der vi pleide å handle en gang i uken fordi Guro likte å leke på lekehestene der. Hestebutikken, kalte hun den. Så var det vel hjem til Spondalen, skjære opp fikenen i småbiter, helle kokende vann over og la massen stå noen dager. Da var det å kjøre blandingen gjennom saftpressen, tilsette sukker og vingjær og la det stå et par måneder. Men før vinen var gjæret feridg, hadde jeg vært i Dagsrevyen. Når jeg leverte Guro i barnehagen dagen etter, ropte barna 'Arne Treholt' etter meg. De hadde blandet min opptreden med hovedoppslaget. ”Min sak” var at vi som midlertidige ansatte måtte betale inn til Statens Pensjonskasse, men fikk ikke noe igjen i form av pensjonspoeng. Dette føltes urettferdig siden vi hadde jobbet kontinuerlig siden kommunen tok over fremmedspråksundervisningen 1. januar 1983. Men det var andre ting ved ansettelsesforholdene etter at kommunen hadde overtatt, som opptok oss mer. Og da tillitvalgt Marit dro til Afrika, rykket jeg opp fra nestleder til leder av vårt lille lokallag av Norsk Lektorlag. Og jeg ble innkalt til forhandlinger hos skoleseksjonen i kommunehuset på Laksevåg. Da var det blitt mai og fikenvinen hadde sluttet å gjære og var stukket om en gang. Jeg var kanskje ikke spesielt diplomatisk - jeg sa det vi mente om forholdene. Kanskje med det resultat at da august kom, hadde jeg ikke fått noen ny arbeidskontrakt med kommunen. Det hadde ikke bekymret meg før da. Berit hadde jobbet på språkreiseskole i Brighton og jeg hadde kjøpt et et bitte lite nylontelt og tatt med Guro til Brighton på campingtur. Vi hadde faktisk en fin ferie der, vi så ikke så mye til Berit, men Guro fant en svensk lekekamerat på campingplassen og jeg koste med på gressplenen i finværet med en boks Tennants lager, en engelsk pocketbok og Radio One på transistorradioen (klokken tolv midnatt pleide jeg å få inn NRK på mellombølgen og fikk med meg norske nyheter). Den dagen vi fløy hjem fra London, ble Live Aid avholdt på Wembley. Gjett om jeg kunne tenkt meg og vært der. Men flybillettene kunne ikke ombestilles. Men da august kom uten jobb, ble jeg litt bekymret. Og da en bekjent fortalte om et datakurs for arbeidsledige akademikere, meldte jeg meg arbeidsledig - og søkte opptak på kurset. Jeg kom med, men dagen før skolestart kunne skoleseksjonen tilby meg jobb som lærer i en ungdomskole i Loddefjordområdet. Fagene var engelsk og kristendom, fag jeg ikke har. Så til det takket jeg nei. Nå hadde jeg fått nok av behandlingen til Skoleseksjonen. Datakurset var startet og jeg skrev ned handlingsforløpet i tekstbehandling og ga det til Bergens Tidende. 1. september 1985 var jeg på føstesiden: Vietnamesisktalende lærer vraket. Etter det ble det en del grums i leserbrevspaltene fra personalsjefen (kona hans var ansatt på Arbeidsformidlingen og han hadde derfor kjennskap til at jeg gikk på datakurs). Men jeg var nå mer opptatt av å lære DBase II og Lotus 123, samt jeg måtte ikke glemme å stikke om fikenvinen for andre gang. Dessuten var min kone i lykkelige omstendigheter. Året 1985 gikk mot slutten. Datakurset sluttet med en praksisdel der jeg var stasjonert i Sparebanken Vest. Jeg gjorde visst ikke noe inntrykk der, jeg ble iallfall ikke tilbudt jobb. 4. desember fikk vi jente nr. to. Som arbeidsledig tobarnsfar var det at jeg tappet fikenvinen på flasker, inkludert denne Lerums saftflasken som havnet på hytten vi kjøpte i 1990. Og jeg må tilstå den har tålt tidens tann i motsetning til meg, vinen er bedre enn slik jeg husket den fra julen 1985. Jeg derimot sitter her og nipper til et glass vin og tenker at tiden har gått alt for fort. I 1985 tenkte jeg kun på framtiden, på mulighetene og det ukjente som lå foran meg. Nå mimrer jeg kun om det forgangne. Men det er kanskje ikke så dumt. Jeg husker 1985 som litt skummelt da jeg var midt oppe i det. Kanskje like godt å oppleve det nå litt på avstand med et glass fikenvin. 24 July 2004 Strålebehandling - første planleggingsmøte added by Halvard Var på Haukeland for første planlegging av strålebehandling i dag. Det ble tatt en ansiktsmaske (avstøpning) som etterpå ble benyttet i en CT-undersøkelse. Ansiktsmasken som går ned på skuldrene, festes til benken og gjør det umulig å røre seg. Den vil bli benyttet ved stråling og sørger for at strålene skal treffe der de er ment å treffe. Ellers er jeg i god form, men kunne vel tenkt meg noe bedre sommervær når jeg nå for en gangs skyld er sykemeldt. Andre gangs planlegging av strålebehandling er 3.8 og selve behandlingen starter 9.8. 26 July 2004 Strålebehandling - andre planleggingstime added by Halvard Måtte ligge på ryggen med masken påspent en liten time. Ikke spesielt behagelig når det begynner å surkle i halsen og jeg ikke klarer å svelge. Men etterhvert lærer jeg teknikken å ligge med masken. Selve strålebehnadlingene vil vare adskillig kortere tid enn dette. Blir forøvrig lengre strålebehandling enn de fem ukene jeg først fikk beskjed om. Fikk timeplan i dag og er satt opp i sju uker til og med 24.9, men de tre siste dagene kan det være man kutter ut. 03 August 2004 Ekstrem forvvandling - del to added by Halvard url Besteg Skålatårnet 1848 moh. Og det var en liten forvanling i forhold til fjellturene for halvannen måned siden.  Så høye fjell kunne jeg bestige med klump på halsen 05 August 2004 ...mens jeg uten klump kunne komme så høyt. Slektsstevne added by Halvard url Over 100 Gomo'er samlet seg til stevne i Rissa i helgen. Veldig hyggelig. Spesielt hyggelig med de gamle trønderske lekene 'Vepp Stekk' (=vippe stikke/pinne) og Basse. Og at en gammel, kreftsjuk kar skulle slå ungdommen i basse, hadde vel ingen tenkt seg. Om du vil vite mer om basse, trykk på linken over (url). 08 August 2004 Strålebehandling - første dag added by Halvard Vet ikke om jeg tør si at det er godt å komme i gang. Men nå er det iallfall påbegynt. Lå på benken en halv time med litt stråling før jeg ble sendt ut til adskillig sterkere stråler - det bergenske solskinn 09 August 2004 Det går strålende added by Halvard url Mange spør hvordan det går og da kan jeg bare svare: Det går strålende. Første uken med strålebehandling er unnagjort og jeg kjenner ingenting. Men tannpleieren mente at bivirkningene begynte å komme etter 8-10 behandlinger og alle sier jo at det er på slutten av behandlingen at det røyner på. Jeg får ta en behandling av gangen og glede meg at jeg har løst problemet med maske til neste karneval  13 August 2004 Det går fortsatt strålende added by Halvard url Andre uken med strålebehandling er unnagjort og det går fortsatt strålende. Strålende går det også for EDB Kickers som med hjelp fra sin tidligere oppmann valset over Corus som om de var av blikk. Oppdatert bilde og med tiden kanskje også referat fra 6-2 seieren på forballgruppas hjemmeside som du kommer til via linken over (url). 20 August 2004 Gamle vaner added by Halvard Opp klokken sju. Frokost. Setter meg i bilen fem på åtte. Tett trafikk på motorveien fra Åsane. Svinger av ved bygarasjen. Rødt lys ved jernbanestasjonen. Må være klar på oransje og gi litt ekstra for å rekke grønt i Kong Oskars gate. Kan la tankene vandre. Bilen kan denne veien av seg selv. 18 år siden jeg begynte å kjøre denne veien daglig. Svinger av ved Hansa. Se opp for fedre som skal levere barn i barnehagen. Forsiktig over fartsdumpene der jeg passerer under jernbanen og parkering i ingenmannsland i svingen der det var gravstøtteutsalg før (Er det ikke behov for gravstøtter lenger?). Novit-parkeringen rett over er tom for biler. Låser bilen og går opp alleen som nå stort sett bare har trær på ene siden. Forbi M61 der jeg begynte min datakarriere hos Logos i femte etasje. Et par håndverkere henger ut av vinduene i andre etasje. Endelig skal det bli noe der også. Etter min mening tok vi aldri ut potensialet i denne bygningen. Den kunne rommet hele Bergenavdelingen. I en bil utenfor sitter en kineser. Den nye eieren kanskje. På andre siden av gaten ligger M63 der jeg jobbet for skolevirksomheten, den ærverdige Bergens Sprog og Sekretærskole før jeg gikk til divisjon Bank lenger opp i bakken. M2 ligger øde, ingen oppussing her. Utenfor står stadig kortleseren, kanskje jeg skal ta med mitt gamle adgangskort og se om det virker. Men det er hverken M61, M63 eller M2 som er mitt mål i dag, jeg fortsetter opp bakken, tar snarveien gjennom gravplassen (bare for å bli minnet på at livet ikke varer evig) og menger meg med de flotte damene i alle aldre som går av bussen og strener opp mot sykehusområdet. Selv går jeg inn i Sentralblokkens underetasje for å få dagens dose med høyenergi røntgenstråler. Så er det tilbake til bilen og kjøre hjem. I år 2000 da den utskilte driftsavdelingen flyttet til Kokstad, skiftet jeg avdeling for å få fortsette og kjøre min vanlige rute på morningen. Og jeg har en mistanke at det nå kanskje er kroppen som har reagert mot den nye arbeidsreisen til Sandsli med å produsere noen illsinte celler og på den måten tvunget de gamle kjørevaner tilbake igjen. 23 August 2004 Strålende? added by Halvard Ja, i den forstand at strålebehandlingen fortsetter, men nei formen er ikke strålende lenger. På et par dager har jeg gått fra å være så og si fullstendig funksjonsfrisk til å bli en pjusk amøbe. Mens jeg fram til søndag, spiste helt vanlig mat, må jeg nå mose sammen noe til en grøtaktig konsistens for å få det ned. Og selv etter en porsjon grøt river det i halsen som om den skulle vært krydret med chillipepper. Og da har jeg ikke en gang brukt kanel. Og enda er det en måned med strålebehandling. I dag om en måned er jeg ferdig. Er det noen som kan hjelpe å skru kalenderen en måned frem? 25 August 2004 Ferdig med 3 uker added by Halvard men det gjenstår 4. Siste uken har vært hard. Men etter legebesøket på onsdag fikk jeg en del dop som hjelper noe. Om plagene ville holde seg på dette nivået, skulle jeg ikke se så mørkt på det, men tanken på at det vil bli stadig verre - i fire uker til - er forferdelig. 27 August 2004 Ennå ikke halvveis added by Halvard Ennå ikke halvveis i strålebehandlingen. Men man venner seg til det meste, også problemer i svelg. Måltidene blir en omfattende prosedyre. Først skylling med noe hostesaftlignende væske. Så kan jeg ta en skje lokalbedøvelse blandet med fløte slik at jeg videre kan få i meg en eller to finhakkede Paralgin forte. Hjelper til å svelge det ned med iste eller styrkedrikk med isbiter. Når jeg har fått i meg det smertestillende, drøyer jeg litt før jeg går løs på måltidet som kan være Wetabix oppløst i kefir. Første skjeene går kanskje bra, men det pleier å bli vondt å svelge mot slutten av tallerkenen. Hjelper til å svelge med noe drikke med isbiter. Så har jeg fått i meg 300 kalorier og er fornøyd. Men det gjenstår rengjøring av tenner og munnhule før måltidet er over. 31 August 2004 Over halveis added by Halvard 18 av ialt 35 behandlinger med stråleterapi er unnagjort, dvs jeg er mer enn halvveis i behandlingen. Som om jeg har nådd toppen (på Skålatårnet?) og er på vei nedover. Nei, den sammenligningen holder ikke. Kanskje mer som at jeg startet på toppen, har nådd Hotel Alexandra sliten, men ikke utslitt, og har begynt på tilbaketuren opp til tårnet 1848 moh. Om utviklingen av bivirkninger skjedde linjært, ville jeg sett mørkt på det (så jævlig som det nå er halvveis i behandlingen), men det faktum at jeg ikke føler meg særlig verre nå enn for en uke siden, gjør at jeg er behersket optimist mht. til å kunne fullføre opplegget. 01 September 2004 Spedalsk added by Halvard I gamle dager utstøtte man de spedalske fra samfunnet. Jeg er bare kastet ut av ektesengen. Vel, de spedalske kunne bringe smitte videre. Det gjør ikke en kreftsyk under strålebehandling. Men han snorker, og harker og må på do noen ganger i løpet av natten. Så da har jeg måtte ta inn på det såkalte gjesterommet. Men der står serveren der dette skriveriet er lagret. Og den summer og blinker hver gang noen er inne og leser i sykedagboken. Eller noen som svarer på popquizene mine. Eller noen som ser CISV-filmen som ligger lagret der. Så nå skal serveren ut fra gjesterommet. Slik er det. Mor sparker far som sparker katten (som også pleide å sove her) og Linux-serveren. Ellers er alt etter forholdene bra. 08 September 2004 To uker igjen added by Halvard Ferdig med fem uker med strålebehandling. Hadde det stemt det jeg først fikk opplyst, hadde jeg vært ferdig nå, men det er altså 10 behandlinger igjen. De tre siste kan imidlertid bli sløyfet om legen bestemmer det. Forstår det slik at det kommer an på min tilstand. Den er ikke spesielt god. Huden er nå 'brent' og jeg legger på saltvannskompresser og smører med salve to ganger for dagen. Svelget er sårt slik det har vært de siste ukene. I tillegg utskilles nå mye slim og 'gørr' som jeg stadig må harke og spytte ut. Formen er slett ikke bra, men jeg holder vel ut en uke eller to til. Har bare tatt av 3 kilo så langt. 12 September 2004 Lyker dy mysykk? added by Halvard url Etter en time i solariet og et deilig måltid mat, tar jeg fram min balalaika. Hvis du også liker musikk, kan prøve mine musikkquiz på linken over (url). 15 September 2004 En uke igjen... added by Halvard 30 behandlinger med stråling gjennomført, 5 igjen - eller færre om den avsluttes etter 32 behandlinger. Kan vel bety litt hva jeg ønsker selv også. Av og til synes jeg det virker uutholdelig med en hel uke til med stråling, men når jeg kjenner etter er jeg ikke særlig mye verre enn for en uke siden - og siste uken har jo gått fort så da går det vel med en uke til? Det verste er at det går et par uker etter man er ferdig med stråling til at kroppen begynner å restituere seg. Og det betyr enda tre uker med å tvinge i seg mat. Det er ikke bare det at jeg har fått kreft, nå har jeg fått anoreksi også. Kranglet med stråleterpeutene ved veiing i dag om jeg hadde gått ned 4 eller 5 kilo. Fakta er at jeg har gått ned 4 fra jeg begynte strålebehandlingen, men så la jeg på meg et kilo de to først ukene. 17 September 2004 Siste legebesøk added by Halvard Hadde tenkt å be om få slippe de to siste behandlingene. Men legens ros om hvor flink jeg hadde vært, og hvor godt kroppen min hadde tålt behandlingen, samt forsikringer om at nåværende innskrenkede strålefelter ikke traff vitale deler som kunne gi varige skader, som spyttkjertler og smaksløker. Så da så. Tar du den, så tar du den. Og har jeg tatt 33, så tar jeg vel to til. Og så slipper jeg å endre skriptet som holder styr på nedtellingen. 22 September 2004 Takk Haukeland added by Halvard Strålebehandlingen er unnagjort og jeg er alene hjemme. Runa dro endelig til Florida den 16.9 etter to utsettelser. Om jeg nå kunne blitt litt bedre i halsen, skulle jeg kunne begynne å kose meg. Jeg kjenner godt etter, men jeg kan ikke kjenne noen bedring ennå. Men psykologisk kjennes det nå godt at jeg er ferdig med Haukeland. Jeg har hatt to undersøkelser i narkose, innleggelse pga. infeksjon, operasjon og 35 strålebehandlinger, dessuten mange legetimer og andre undersøkelser. Jeg har blitt godt kjent med sykehuset, og synes nå i motsetning til min lille erfaring fra tidligere (håndleddsbrudd i desember 1999) at ting fungerer. Tusen takk, Haukeland. Jeg synes jeg blitt både profesjonelt og omsorgsfullt behandlet. Neste besøk blir onkologimøte/kontroll 7. november. 27 September 2004 Kamp mot kreften added by Halvard url Jeg kjenner fortsatt ingen bedring etter strålebehandlingen, men kjemper hver dag for å få i meg mat og behandle den stråleskadde huden. Av og til er jeg på nippet til å gi opp, men så får jeg en ny mail som oppfordrer meg til å kjempe mot kreften. Takk skal dere ha. For nå har jeg bestemt meg. Jeg skal gå til krig mot kreften. Har allerede etablert en liten kampgruppe (se bildet). 29 September 2004 En uke etter added by Halvard Det har gått en uke siden siste strålebehandling, og jeg kjenner deseparat etter om ting er bedre. Fortsatt vondt å få ned det ene egget til frokost, men jeg gaflet i meg en masse vannmelon etterpå. Vannmelon er den eneste frukten jeg har fått i meg de siste 6 ukene, men de siste par ukene har den også svidd i svelget og jeg har kun tatt noen få biter. Og sov jeg ikke mindre i går enn tidligere, mens jeg sov bedre i natt enn på lenge? Jo, sov faktisk over 3 timer sammenhengende i natt, det vanlige er at jeg våkner etter en til to timer og må opp for å rengjøre svelget for slim. Og Berit syntes holdningen min var blitt bedre da vi var ute på en liten spasertur i finværet i går. Har hatt holdning som et spørsmålstegn i det siste. Frøya syntes jeg lignet på en Robinson-deltaker da hun så meg i bare unniken, men selv tror jeg mer på likheten med en Belsen-fange som var det uttrykk som ble brukt om meg i tidlige ungdomsår da jeg strakk meg til 1.82 uten at det la seg synderlig mye spekk på ribbeinene. Pilen på badevekta er svært nær 60-kilos-merket, dvs 10 kilo under matchvekt. Har nok slappet av litt siste uken når det ikke har vært noen leger eller sjukepleiere som har kunne truet med å stikke sonder ned i magesekken. Fikk en slik sonde stukket ned under operasjonen mens jeg var i narkose, og jeg tror det er det verste jeg har opplevd i hele sykehistorien. De ville ikke fjerne sonden før jeg viste at jeg kunne drikke/spise. Men jeg klarte ikke svelge så lenge jeg hadde et plastikkrør i halsen. Til slutt klarte jeg å lure dem til å tro at jeg hadde drukket et glass vann og fikk trukket ut sonden. Det var fantastisk, og jeg har hele tiden vært livredd for dette sonde-snakket under strålebehandlingen og derfor presset i meg noen ekstra kalorier - og tatt med meg noen tunge ting i lommene når jeg visste jeg skulle veies. Jo, jeg tror det er snudd. Jeg tror jeg er blitt bitte litte grann bedre. 01 October 2004 Doddo added by Halvard url Har vært dårligere i dag. Det skyldes ene og alene at jeg flere ganger har lest Doddos sykedagbok i Bergens Tidenes lørdagsmagasin. Selv om den til tider er bitende vittig skrevet, kjenner jeg at både gråt og kvalme presser seg på når jeg leser hans lidelseshistorie, som får min egen til å virke som en lett forkjølelse. På den annen side er Doddo mer vant til lidelser enn undertegnede, Brann-supporter som han er med cupfinalen mot Rosenborg i 1999 på sjetteplass på smertetoppen. Selv kunne jeg hoppe over en Paralgin Forte på onsdag da Rosenborg spilte uavgjort med Arsenal. Fant ikke artikelen på BT's nettsider, derfor er linken over (URL) mot hjemmesidene til Unge Frustrerte Menn. 02 October 2004 Liv på sparebluss added by Halvard Det har no vore eit liv, sa Olav H. Hauge om sitt eige (før han traff Bodil Cappelen?). Det same seier eg om mitt siste halvår: Det har vore eit liv. Men ikkje noko meir. Spesielt no er eg sløv og desillusjonert. Venter på oppgangen. Nåla på badevekta kjem no ikkje over 60 kilo. På fem veker har eg tatt av tolv kilo. Om det fortsett slik, vil eg om 25 veker være 0 kilo. Eg kan enkelt dra av meg broka utan å kanppe opp knappane i smekk og bukselinning for å legge meg i senga og sløve, og det gjer eg gjerne eit par gonger om dagen. Men eg veit oppgangen kjem snart. Eg prøver å tenke på kva eg skal meske meg med då, men eg klarer ikkje tenke på noko som freistar. Eit glas skummande pils kanskje. Ja, eit glas pils. Så får eg berre gle meg at eg vart sjuk i år og ikkje neste år. Då måtte eg ifølge forslaget til statsbudsjett ha punga ut med ein tusenlapp til før eg hadde fått frikort. Det vert mange pils det. 06 October 2004 To uker etter endt strålebehandling added by Halvard Endelig begynner jeg å kjenne litt bedring. På torsdag kom finværet og vi dro inn på hytten. Jeg vet ikke om det var den friske luften som gjorde at jeg spiste mer enn jeg har gjort de siste ukene, eller om det rett og slett er kroppen som begynner å bli bedre. Resultatet var iallfall at jeg fikk mer overskudd og feide vekk all tvil om at jeg kunne gå på Ray Davies konsert på fredag. Med en krukke på innerlomma sto jeg konserten ut - bra konsert forøvrig. I motsetning til på tidligere konserter var det medbrakte på krukka, ikke brakt inn i lokalet, men ut. Den ble nemlig brukt til diskret å spytte oppharket slim i. Slimet er seigt, vanskelig å svelge og brenner i munnhule og svelg så det beste er å spytte det ut. Håper det kommer en bedring på slimplagen snart også, men om jeg kan begynne å spise normalt snart, kan jeg heller holde ut med slim en uke til. 09 October 2004 3 uker etter endt strålebehandling added by Halvard 'It's getting better all the time', sang Beatles. Javel, det gjør vel det, men det går smått, synes jeg. Det er fortsatt sviing i munnhule, vondt å svelge og masse utsondring av slim i halsens hulganger. Jeg starter fortsatt måltidene med skylling i Andolex og inntak av Paralgin Forte og jeg spiser kun den maten jeg har spist siste måneden og som jeg vet gjør minst vondt å få i seg. Men jeg spiser vel litt mer av den enn for et par uker siden. Når jeg tenker etter gjør det vel mindre vondt nå, det er iallfall en stund siden at det har vært så vondt å svelge at jeg måtte stå og spise. Jeg er fortsatt så slank at jeg må se bort når jeg ser meg netto i speilet, men pilen på badevekta har iallfall krøpet over 60 igjen. Synes å huske at plagene i svelget kom plutselig i løpet av et døgn eller to. Hvorfor kan de ikke forsvinne like brått? Men nå har sykemeldingen min gått ut, så da må det bli bedre. 16 October 2004 4 uker etter endt strålebehandling added by Halvard Endelig føler jeg at det har snudd. Sårheten i halsen har så og si forsvunnet i løpet av uken selv om det svir litt om jeg f.eks inntar noe syrlig drikke. Jeg har ikke prøvd varm drikke ennå, og jeg unngår fortsatt salt og krydret mat. Men det er deilig å kunne spise skiver og frukt igjen. Var hos fastlegen på tirsdag og ble enig om en gradvis opptrapping i arbeidslivet. Denne uken har jeg vært 80 % sykemeldt, dvs jeg tok en dag på jobb, hvilket var i går. Det gikk rimelig bra, men jeg må innrømme jeg ble nokså trøtt og flatet ut etter jeg kom hjem. Men det er godt å være i gang igjen. Neste uke tar jeg to dager på jobb, så har jeg time hos legen igjen for å vurdere videre opptrapping. 22 October 2004 5 uker etter endt strålebehandling added by Halvard Her om dagen traff jeg en som hadde hatt strålebehandling mot halsen. På kommentar til hvordan jeg hadde det, der jeg klaget over at det gikk seint framover, sa hun at hun trodde aldri hun ville bli normal i halsen igjen etter strålingen. Men det ble hun, etter et års tid. Så det er bare å være tålmodig. Eller er det at vi ettersom tiden går aksepterer defekter som normalt? Men til tross for at jeg fortsatt kjenner 'unormaliteter' i svelg, har jeg ofte sultfølelse (hvilket faktisk er en deilig følelse - for de som har noe å spise) og prøver meg stadig på nye matvarer og de glir som oftest ned. Men jeg holder meg likevel godt innenfor lett weltervekt for å bruke bokseterminologi. 31 October 2004 6-ukers kontroll added by Halvard Var på seksukers kontroll på Haukeland i går. Kremen av leger på Øre-Nes-Hals og Stråleavd. var til stede. Tilsammen en 8-10 personer. De spurte hvordan jeg hadde det, en av dem så kjapt ned i halsen min, hvorpå de konkluderte at alt så bra ut. Så da så. 10 November 2004 Livet added by Halvard 'Livet er ikke det verste man har, om lidt er kaffen klar', sang Povl Dissing, som forøvrig ikke drakk kaffe på nachspielet på bakrommet etter en konsert på Hulen på 70-tallet der jeg tappet øl. Jeg derimot har begynt å drikke kaffe igjen, dog ikke den svarte gloheite ennå. Jeg er også enig i at livet ikke er det verste man har. Man skulle kanskje tro at en som har fått diagnosen kreft, vil vite å utnytte hvert eneste minutt man har fått tildelt. Men nei, det er tilbake til vante spor. Opp 10 på seks. Er i 100 % jobb nå. Hjem til middag. Ned på senga etter middag og våkner ikke igjen før etter klokka seks. Rekker innom noen favoritter på PC'en før Dagsrevyen begynner. Og om litt er kaffen klar. 07 December 2004 Ferie added by Halvard Ikke akkurat det de foerste dagene her i Florida. Masse bilkjoering til hotell, Runas bosted, Disneypark hovedinngang og ansattinngang. Og hele dagen i gaar gikk vi rundt i EPCOT. Var totalt utslitt etterpaa. Men det har ingenting med sykdom aa gjoere. I dag har vi faatt slapppet litt av ved bassengkanten paa hotellet. 13 December 2004 Vinterferie? added by Halvard Florida har faatt en uvanlig kald vaertype. I natt overnattet vi paa i en liten by nord for Orlando og i dag morges var det rim paa hustakene. Dagen i dag har temperaturen knapt vaert over 10 grader og det blaaser en kraftig isende vind fra nord. Vi har dratt til en by som er mer europeisk enn amerikansk og som har mer brolegging enn asfalt. Hyggelig, som Europa i EPCOT uten inngangsbillett. Var i en nasjonalpark i dag og saa pa sjoekuer, et veldig fin sted. Saa ogsaa skilpadder, store fisker og en alligator. Vi faar fryse oss gjennom morgendagen, da blir det noe varmere, men det kan bli regn. Fredag henter vi Runa og drar paa en fire dagers tur soerover. 16 December 2004 Golfen added by Halvard Har hatt et par fine dager ved Mexico-Golfen (Clearwater utenfor Tampa). Har vaert fin sol, ca. 20 grader men relativt mye vind. Sjoetemperaturen er i minste laget for meg, men hva gjor det naar man har oppvarmet basseng. Litt kaldt og ligge og sole seg paa stranden, men OK om man finner et lunt sted. Vi har gaatt lange turer paa stranden. Maa tilbake til Disney idag, Runa skal jobbe i morgen. 20 December 2004 Nytt år added by Halvard Kom hjem fra ferie nyttårsaften. Var nok ganske uheldig med været i Florida, men fikk til gjengjeld lauget oss skikkelig på Island. Uansett var det godt med å komme seg vekk for en stund. Halsen er blitt bedre, nesten som normalt. Har litt slim, som ved en mild forkjølelse, som jeg stort sett kun merker om morgenen. Halsen utenpå ser bra ut, de brune skjellene som jeg fikk etter strålebehandlingen er nesten alle falt av og arret ser fint ut. Venstre side av halsen kjennes stiv og det er redusert følsomhet i huden, men jeg mener at det er bedre her også i forhold til for en måned siden. Alt i alt føler jeg meg frisk og i bra form og regner med at 2005 blir et adskillig bedre år for meg enn 2004. Jeg har derfor tenkt å slutte og skrive i sykedagboken. Men jeg kan jo la den ligge på maskinen i tilfelle det skulle poppe opp en svulst igjen. Godt nytt år til alle som har giddet å lese disse sykeskriveriene. 02 January 2005 Jubileum added by Halvard Jeg vil takke livet som har gitt meg så mye (Gracias a la vida que me ha dado tanto) skrev Violetta Parra kort tid før hun valgte å forlate dette livet. Jeg har i år et 10-års jubileum som jeg har markert med å endre profilbilder: Med kreftsvulst på halsen, etter operasjonen og under strålebehandling. Alle som har hørt snakk om kreft vet at døden er en mulig utgang. Jeg vil derfor takke livet, men vel så mye vil jeg takke det offentlige helsestellet og den vitenskaplige baserte skolemedisinen for den ekstra livsbonusen jeg har fått. Særlig nå med økende press for privatisering og økende popularitet for ulike typer uvitenskaplige kvakksalvere. Så hvordan kan en som har sett døden i hvitøyet takke for livet. Jeg må bare innrømme det, jeg var raskt tilbake i den gamle tralten: lange yrkesdager med unyttig arbeid, timesvis med kjøring til fritidsbolig i helgene, en uendelig rekke dårlige fotballkamper og til stadighet sjekke tull og tøys i fjesboka. Men en sjelden gang løser jeg kanskje et problem som et dusin andre har klødd seg i hodet på, av og til når det har regnet ukesvis i strekk i Bergen, kommer jeg opp på fjellet til det drømmelandskapet, innimellom skåres det på kunstnerisk måte på fotballbanen og som et mirakel kommer det også, selv om det er rent unntaksvis, fornuftige kommentarer på fjesboka. Jo, jeg vil takke livet - og om lidt er kaffen klar. 20 August 2014 Malingt melanom added by Halvard Jeg har de siste dagene vært innlagt på Haukeland for et kirurgisk inngrep (fjerning av diverse ifm påvist føflekkkreft). Det var en relativ enkel operasjon, med forundersøkelser på torsdag, operasjon på fredag og utskriving på lørdag. Mest var det venting, og det fikk meg til å reflektere litt over helsevesenet – og det norske folk. Faktisk var det tidligere i høst at jeg ble klar over fenomenet: Det norske folk er ikke fornøyd med det norske helsevesenet. Jeg var alene på hytta, fraktet noe over fjorden i båt samtidig med at jeg fisket med stang. Jeg hadde et langt endesnøre med 5-6 plastikkmakk og en sluk i enden for å få vekt til å kaste med. Makrellen beit, det var flere på makkene. Stanga sto i bue og jeg strekte ut hånd for å ta tak i makrellene og få dem over ripa. Plutselig datt to av makrellene av samtidig, stanga buet seg ut og sluken skjøt opp av vannet og inn gjennom fingeren min. Jeg var alene i båt med en fiskesluk gjennom fingeren, sluken knyttet til et snøre med en makrell på en krok og en fiskestang som, om den beveget seg for mye, førte med seg bevegelser i sluken og dyriske smerter gjennom fingeren min. Jeg tok det med ro, kom meg til land, fikk løsnet makrellen med foten og tok med meg fiskestangen inn i hytta der jeg fikk klippet av fiskesnøret med en saks. Jeg teipet sluken fast til fingeren med gaffateip slik at den ikke rørte seg. Da var smerten overkommelig, og jeg kunne ta båten bort til bilen, kjøre hjem og videre til Bergen Legevakt. Jeg var hjemmom for å bunkre lesestoff og mp3-spiller for jeg regnet med at det kom til å bli en lang kveld. Men jeg ble overrasket hvor raskt jeg kom til. Legen bedrev multitasking. Han så straks hva som måtte til og ba en sykepleier gjøre klart lokalbedøvelse. Etter å ha jobbet i naborommet i fem minutter, kom han tilbake og satte bedøvelsen og ga noen videre beskjeder til sykepleieren. Etter nye fem minutter kom han tilbake, klippet av spiss og mothake og dro ut kroken som hadde gått gjennom fingeren. Så ba han sykepleieren lage et desinfeksjonsbad til fingeren og holde den der i ti minutter. På ny slapp legen inn pasienter som han plasserte på andre rom, diagnostiserte og startet behandlingen på, men etter 10 minutter kom han tilbake til meg, skrev ut resept og sa farvel. Jeg var imponert, og da jeg så at Bergen Legevakt hadde en Facebook-side, ville jeg skrive en takk der for den profesjonelle behandlingen. Men da jeg begynte å lese innleggene der, var det bare sutring, sutring og sutring. Over ventetid, dårlig informasjon, surt personale og feil behandling (de ga barnet mitt ikke antibiotika selv om det hadde halsbetennelse). Og da jeg møtte til operasjon nå, satt det en eldre dame der også og ventet. Hun vekslet noen høflighetfraser med meg, men så kom det en hjelpepleier bort til henne og kunne fortelle at de dessverre ikke hadde seng ledig. Den eldre damen hisset seg da skikkelig opp og lot sitt sinne gå ut over pleieren som prøvde å forklare hvordan systemet funket. Den eldre damen nektet absolutt å ligge på gangen og forsvant ut fra venteværelset mens jeg ble sittende og fikk etter noen timers venting en seng på et tomannsrom. Rom-kameraten hadde vært uheldig og fått en infeksjon, hadde vært lenket til sengen en god stund og hadde sikkert alle slags plager. Pleierne prøvde å hjelpe det de kunne, men fikk ukvemsord i retur. Spesielt hånlig var han mot en pleier med mørk hud som ikke var verdig å pleie han. -Dra hjem til Eritrea, sa romkameraten –Eg e fra Bergen, sa den mørkhudete med nesten perfekt bergensk aksent. Tiradene både fra den eldre damen og denne mannen fikk meg til å tenke på salige Jon Alvheims favorittuttrykk: «Uverdig…Skammelig…i verdens rikeste land» Selv måtte jeg vente 11 timer på operasjonen. Det er selvsagt surt når det ble antydet at operasjonen skulle starte rett etter lunsj. Jeg er imponert over at et helt operasjonsteam kjører operasjonen kl sju en fredags kveld. Grunnen til utsettelsen var at det var oppstått komplikasjoner tidligere på dagen. Jeg kjenner selv til problemstillingen fra 11 år tilbake. Da hadde jeg en kul på halsen der det ikke var påvist kreft. Planen var å ta ut kulen, delvis lukke til såret mens man gjorde en kjapp undersøkelse av kulen. Da man gjorde det, fant man kreftceller i kulen, og operasjonen ble flere timer lengre enn stipulert. Jeg hadde vært førstemann på operasjonssalen den dagen, og det satt sikkert noen og ventet som ikke slapp til før jeg var ferdig i fire-femtiden på ettermiddagen. For meg var dette en god beslutning, det gjorde at jeg slapp en ekstra operasjon. Og jeg fikk raskest mulig fjernet områder der kreften kunne ha spredd seg. Poenget mitt er at det er legene som best ser totaliteten. Men slik er det ikke i våre dager. I dag er det slik at - Pasienter kan bedre diagnostisere og medisinere enn legene. - Foreldrene vet bedre hvordan undervisningen skal være enn lærerne - Drosjesjåførene vet mer om klima enn klimaforskerne Og aller mest vet økonomene. De kan uttale seg om hva som helst. For i våre dager kan alt måles med penger, og økonomene kan bare kikke på bunnlinjen og se hva som lønner seg. Da jeg hadde sommerjobb på hotell en gang på 70-tallet, ble jeg kjent med at hotell-ansatte rangerte hvilke nasjonaliteter som var mest kravstore og ufordragelige. De som tok med seg håndkledene fra rommene og klaget på regningen. Nordmenn lå langt fra toppen den gang. Når jeg nå treffer nordmenn i utlandet, merker jeg at de har avansert på denne rangeringen. Nordmenn har blitt et uhøflig og ufordragelig folkeferd. De er blitt som Odd Børresens måker. Skal ha, skal ha. Alle vet at hypokondriet florerer i Norge. At etterspørselen er legetjenester øker med velstanden. Man kunne doblet helsebudsjettet og likevel fylt opp sykehusene. Politikerne vedtar pakkeforløp for kreftpasienter og ventetidsgarantier. Garantier som ikke kan oppfylles uten at budsjettene økes. Så hvor vil dette føre oss. Det er klart at misnøye med det offentlige helsevesenet er en forutsetning for å få gehør for privatisering. Akkurat som man må utarme og snakke ned den offentlige skolen for å få kunne privatisere. Det ligger mye penger i helse. Folk er betalingsvillige. Jeg tror mange av dem som er med i hylekoret om hvor uverdig det er å bli syk i verdens rikeste land objektivt kan komme til å få en lekse om de får oppleve hvor verdig det er å bli syk i et land uten offentlig helsevesen. 10 Januar 2016 Reoperert added by Halvard Jeg kom hjem fra sykehus i går etter 10 dagers opphold. Mens jeg ventet på operasjonen, hørte jeg politisk kvarter. Kjersti Toppe fra Senterpartiet diskuterte med Bernt Høie om praksisen med at leger kan jobbe i private helseforetak på fritiden. Legeforeningen argumenterte i lønnsforhandlinger om at 'en trøtt lege er en farlig lege'. For helseministeren var dette ikke noe problem, for han er det viktigere å ha valgfrihet - eller privatisering som det også kalles. Operasjonen gikk greit, men etter at jeg kom tilbake på sengeposten utpå kvelden ble det dramatisk. I løpet av noen sekunder der jeg satt oppe i sengen og så på 21-nyhetene, kom en bølge av kvalme over meg og jeg kjente det holdt på å svartne for meg. Jeg trykket alarmknappen, sykepleier kom inn, lege ble tilkalt. Jeg fikk surstoffmaske over nese og munn og registrerte at sengen ble trillet ut sammen med småløpende, hvite frakker gjennom Haukelands korridorer, i heisen og inn på operasjonssalen (på formiddagen hadde jeg spasert inn dit med blåe plastikkovertrekk på de bare beina). Her rådet det nærmest kaotsk stemning. 10-12 personer i hvite og grønne uniformer ropte beskjeder til hverandre og meg på ulike norske dialekter og aksenter: - Pust dypt inn, Halvard - Har du spist noe, Halvard? - Halvard, vi skal flytte deg over på operasjonsbenken. Du skal IKKE hjelpe til, Halvard - Dette skal gå bra, Halvard Jeg kjenner at noen bak meg holder meg i hånden, stryker meg over håndleddet omtrent som for 45 år siden da jeg satt i kinomørket med kjæresten. Jeg prøver å se hvordan hun ser ut, men det er umulig å bevege på hodet. Kan det være anestesisykepleieren som hadde kjent meg igjen tidligere på dagen? -20 mg, gi han 20 mg, befaler en svartmusket, grønnkledd med bart. Araber? 10-12 personer svirrer rundt for for å redde et liv, mitt. Er det noen av dem som har brukt fritiden til å jobbe på en privat klinikk? Hva koster ikke alt dette skattebetalerne? Jeg er klar ennå og tenker at dette må jeg huske. Dette skal bli et minne for livet. Kanskje mitt siste minne fra livet? Nei, det ble ikke det. Jeg sitter her og er på bedringens vei. Det er ikke Kjersti Toppes fortjeneste at hennes mann sendte meg til PET/CT undersøkelse der altså kreften ble oppdaget. Men Kjersti Toppe er av de fremste forsvarerne av et sterkt, offentlig helsestell. Og jeg kan bare takke det offentlige helsestellet for at jeg sitter her i dag. Det er utrolig mange dyktige medarbeidere på Haukeland universitetssykehus som har bidratt. Alle feministlegene (ja, leger er i ferd med å bli et kvinneyrke), alle sykepleierne, også de to mannlige var flinke og omsorgsfulle, alle innvandrerne, både brain-drain-leger og de mørke som vasket doen, desinfserte speilet og vasket sengetøy. At Kjersti Toppe ble observert mens hun vasket gulvet i familiens blomsterbutikk i julestrida, svekker ikke hennes kandidatur til å bli vår neste helseminister, en som kan stå opp mot privatisering og new public management tankegang 10 Mars 2018