Arven etter Bishop

Grenadas hovedstad St. Georges

Det er søndag 15. Juli 1979. Tre statsministre skal holde stevne på en stadion, eller rally som det heter på engelsk, der de skal opponere mot verdens mektigste nasjon. Vi tar bussen inn fra den tre kilometer lange Grand Anse Beach gjennom en søvnig hovedstad til den nasjonale cricketstadion. Denne fylles etter hvert til randen med entusiastiske Grenadaboere.
 

Øystaten Dominica fikk selvstendighet og ble republikk i 1978. Men misnøyen med republikkens første statsminister Patrick John, førte året etter til et fredelig kupp og en interimsregjering ble stablet på beina for å få gjennomført nyvalg. Leder for denne regjeringen, Oliver Seraphin, hadde vært statsoverhode mindre enn en måned da han entret podiet på St. Georges cricketstadion. To år senere skulle Dominica utsettes for et mislykket Grisebukt-lignende kupp, kalt Operation Red Dog, iscenesatt av nynazister og KKK-medlemmer fra USA og Canada der de skulle forsøke å gjeninnsette Patrick John.

Grenadas nasjonale cricketstadion

Statsminister Alan Loisy fra St. Lucia hadde regjert enda kortere. Denne øystaten hadde vært en av seks i det halvkoloniale forbundet West Indies Associated States, men hadde fått full uavhengighet tidligere i 1979. Det var bare 14 dager siden Loisy og hans Arbeiderparti kom til makten etter valg. Også hans tid som statsminister skulle bli kort, mindre enn to år etter at han tiltrådde, ble han skiftet ut. Kanskje på grunn av orkanen Allens herjinger på øya i 1980.

Men dagens hovedperson er vert og hovedtaler Maurice Bishop. Grenada fikk sin uavhengighet i 1974, og ble da styrt av en egenmektig Eric Gairy som riktignok var valgt, men som omga seg med en privat milits som terroriserte meningsmotstandere, og som ble beskyldt for å manipulere valgresultatet. Det var for så vidt ikke første gang han fikk slike beskyldninger mot seg. I 1970 satt han i juryen i Miss World konkurransen, og da frøkenen fra Grenada ble utropt som vinner, haglet det med beskyldninger om manipulering og juks. 

Gairys milits, The Mongoose Gang, ofte sammenlignet med Haitis Tonton Macoute, var beryktet for å banke opp kritikere av regimet, og gikk heller ikke av veien for mord. Under en demonstrasjon mot regjeringen i 1974 gikk de til angrep mot demonstrantene og drepte Bishops far.

Maurice Bishop taler til massene

Da Gairy i mars 1979 var utenlands, var han såpass upopulær at det var enkelt for bevegelsen New Jewel Movement og Maurice Bishop å gjennomføre et ublodig kupp. Jewel har forresten ingenting med edelsten å gjøre, men står for Joint Endeavor for Welfare, Education, and Liberation. Den nye regjeringen startet umiddelbart arbeidet for å gjøre livet mer levelig for Grenadas fattige. Jordreform, skole- og helsepolitikk sto på programmet. 

Etter å ha blitt avvist av Washington og Reagan, som innstilte all hjelp til landet, vendte Bishop seg mot Cuba. Et prosjekt som Bishop blåste liv i, var planene om en storflyplass med internasjonale mål. Det hadde vært et hinder for å kunne utvikle Grenada som turistmål at større fly ikke kunne lande på øya, og turister til øya måtte derfor reise via Barbados eller andre land i nærheten som hadde en internasjonal flyplass. Planene om en større flyplass hadde ligget der lenge, men nå fikk de hjelp fra Cuba med å realisere dem. USA hevdet derimot at en slik flyplass ville bli et brohode for sovjetiske langdistansefly og så på den som en trussel. 

Det politiske stevnet denne søndagen ble avsluttet med militærparade. Et par titalls uniformerte menn med Lee-Enfieldrifler paraderte på cricketgresset. Knappest et syn til å skremme noen, aller minst verdens største militærmakt. Men planer for en invasjon sirkulerte nok allerede i Pentagon, de ventet bare på en anledning.

Og anledningen kom da det i 1983 oppsto strid innad i New Jewel Movement, og Maurice Bishop ble satt i husarrest. Omstendighetene er uklare, men med stor folkelig støtte klarte Bishop å rømme, for igjen å bli fanget, stilt for stamrett og skutt. Dette var det USA trengte for å iverksette invasjonsplanene, eller operasjon Urgent Fury som de kalte den. Formelt kunne de vise til en appell fra organisasjonen av øst-karibiske stater om å stanse blodsutgytelsene. De to øystatene som hadde stått sammen med Bishop i juli 1979 og raljert mot USA, hadde nå bedt samme supermakt om å invadere Grenada. Noen dollar forkledd som hjelpepakker til øystatenes syltynne statsbudsjetter, bidro nok til at supermakten kunne skaffe seg allierte.  Men mange land og statsledere, inkludert Reagens nærmeste allierte Margareth Thatcher, kritiserte invasjonen i sterke ordelag.

Maurice Bishop var en populær leder. På grunn av kuppet mot han, ble Jewel-bevegelsen kompromittert og kom aldri tilbake som politisk kraft. Men minnet om og arven etter Bishop finnes fortsatt. Under hans fireårige styre sank analfabetismen fra 35 til 5 prosent. Fri tilgang til helsehjelp ble introdusert, og med hjelp av cubanske helsearbeidere ble helsevesenet rustet opp. Ifølge WHO er Grenadas helsevesen fortsatt (2014) rangert som en av Karibias beste. En sannhet og forsoningskommisjon ble nedsatt i 2000 for å kartlegge omstendighetene rundt henrettelsen av Bishop (samt 7 andre deriblant 4 ministre inkludert hans gravide samboer, utdanningsminister Jaquline Creft). Et resultat av kommisjonens arbeid ble at landets internasjonale flyplass endret navn til Maurice Bishop Airport.

Kjent og kjær fjordabåt

For vår del var det politiske stevnet på cricketstadion en kuriositet. Vi dro tilbake til Grand Anse Beach for å bade. For oss var Grenada et ferieparadis. Nord for hovedøya, lå en knippe mindre øyer som tilhørte Grenada, Grenadinene, som virket enda mer forlokkende. Neste dag dro vi inn til St. Georges for å finne ut om det gikk en rutebåt dit. Det gjorde det. MS Seimstrand lå til kai klar for avgang. Navnet var kjent. Den hadde gått i rutefart fra Nordhordland til Bergen før den ble pensjonert og solgt ut av landet. Den var likevel en nyere utgave enn fjordabåten Ivar Medås synger om i Dar kjem dampen. Vi gikk inn i salongen og bestilte oss en rompunch. Det var ikke før vi hadde fortært siste dråpe av nasjonaldrinken, at vi så skiltet: “Den som nyt rusdrikk eller er til meins for mannskapet, vert sett av på neste stoggestad". Ikke så farlig, vi skulle likevel av på neste stoppested og nyte noen late karibiske dager før vi la kursen mot det søramerikanske fastland. Siden ofret vi ikke Grenada og Maurice Bishop en tanke før de dramatiske oktoberdagene i 1983, da USA kunne føre opp nok en invasjon på sitt rulleblad. 

Island in the sun. En av Grenadinene