Gullgutten

 
I 1979 reiste vi rundt i Sør-Amerika. 7. september var vi i den argentinske byen Salta ved foten av Andesfjellene, mer enn tusen meter over havet. Argentina var inne i en nasjonal reorganiseringsprosess,
som var det navnet militærjuntaen brukte om sitt diktaturstyre. Med jevne mellomrom langs hovedveiene og inn og ut fra de større byene, var det militære sjekkpunkter. Her måtte det vises legitimasjon, og stundom måtte alle ut av bussen og stå sammen med sin bagasje som ble gjennomsøkt.

 

Salta, Argentina 7. september 1979

Vi våkner denne dagen klokken sju av en sirene på byggeplassen ved siden av som varsler arbeiderne om at nå begynner arbeidsdagen. Slike sirener brukes fire ganger om dagen for å signalisere arbeidsdagens og siestaens start og slutt. Etter en slitsom busstur dagen før, faller vi atter inn i søvnen før sirenen, etter en times tid, begynner å hyle igjen. Denne gangen nøyer den seg ikke med et enkelt støt, men stadige, gjentatte støt. Akkurat slik jeg husker det fra filmen Ådalen 31 etter at militæret hadde drept 5 streikende arbeidere. Når vi ser ut av vinduet, ser vi at arbeiderne forlater arbeidsplassen. I gaten er det allerede masser av folk som vasser i konfetti. Noen av dem vaier med argentinske flagg. Bilistene ligger adskillig mer på hornet enn de pleier. Kan militærjuntaen ha abdisert? Søvndrukne får vi på oss klærne og går ned i hotellresepsjonen for på dårlig spansk spørre hva som foregår. Argentina har vunnet VM. VM i fotball.  Hva, skyter vi inn, Argentina vant jo VM i fotball i fjor – på hjemmebane. Ja, men i dag har de vunnet VM for juniorer. I Japan. Mange argentinere har vært tidlig oppe for å se finalen på TV.  Og da el Pibe de Oro, gullgutten, scoret Argentinas tredje mål, begynte de første å feire i gatene.

 

Bydelen Boca i Buenos Aires.
Maradona spilte på Boca Juniors

Senere skulle vi bli bedre kjent med gullgutten, både med hans berømte skuddfot der han hadde en
tatovering av Fidel Castro på leggen og hans guddommelige hånd der det kjente ansiktet av landsmannen Che Guevara figurerte. Han protesterte mot USAs invasjon av Irak med å stille på det fjerde amerikanske toppmøte der toppledere fra alle amerikanske land, unntatt Cuba, var samlet, med å stille i en T-skjorte der det sto STOP BUSH og S’en i Bush var byttet ut med et hakekors. Den prisvinnende bosniske filmregissøren Emir Kusturica som laget en dokumentar om gullgutten, mener at hadde han ikke blitt fotballspiller, hadde han blitt en revolusjonær. Gullgutten støttet Hugo Chavez og Evo Morales. Idag er Chavez for lengst død, Venezuela kjørt i grøfta og Morales jaget ut av Bolivia. Og denne uken døde gullgutten Maradona. Men hans scoringer vil leve lenge - og snart er Morales tilbake til Bolivia.