Vargtider

Nobelprisvinner i litteratur Bob Dylan slapp denne uken en sang, som en hilsing til sine fans og følgere, som det sto på hans offisielle Facebookside. Det er en 17 minutter lang låt spekket med populærkulturelle referanser, til jazzmusikere (Thelonious Monk, Charlie Parker, Oscar Peterson, Stan Getz), rockestjerner (Don Henley, Glenn Henley, Carl Wilson, Stevie Nicks) og sanglyrikk ("Please Don't Let Me Be Misunderstood", "Cry me  a river"). Jeg oppfatter det hovedsaklig er for å ta tidsånden ("The Beatles are comin', they're gonna hold your hand","Ferry 'cross the Mersey and go for the throat"), Beatles hadde nettopp slått igjennom i Storbrittania og det er like før deres gjennombrudd i USA. Men det er noen referanser som er mer kriminelle enn popkulturelle. Her er noen: "There's three bums comin' all dressed in rags" er tre uteliggere som ble fotografert like etter mordet på Kennedy. De er blitt koplet til ...

Høsten 1977 reiste vi landeveien til India og videre til Nepal, Burma og Thailand. Ruta ble kalt the hippietrail fordi mange hippier gjrde den turen. Her kommer en bildefortelling om en liten avstikker fra hippieruta. Norwegian version, English version below In the fall of 1977 we traveled the road to India and on to Nepal, Burma and Thailand. The route was called the hippie trail because many hippies made that trip. Here comes a picture story about a small detour off the hippie trail. English version, Norwegian version above

”Jag vil tacka livet som gett meg så mycket”.   Jeg har hatt fire kreftdiagnoser, og hver gang når jeg  kommer til hektene etter behandling, og legen erklærer meg kreftfri, synger Arja Sajomaa i bakhodet. Men også når jeg har fått kreftbudskapet, har jeg tenkt tanken: Om det nå er din tur, så er det en trøst at du har fått oppleve mye. Livet har gitt meg mye. Familie, kone, barn som jeg har fått se vokse opp. Jeg har fått sett verden, særlig er jeg glad for to lengre reiser, hver på et halvt år, den første landeveien til Østen, den andre Sør-Amerika på kryss og tvers. Før vi dro hjem fra Sør-Amerika, var vi innom en plateforretning i Quito og spurte om de kunne anbefale noe typisk sør-amerikansk musikk. En av platene som ble anbefalt, og som vi kom hjem med, var Taita Salasaca med gruppen Inti Illimani. Den ble lydsporet når vi viste lysbilder fra den fantastiske turen, tvers gjennom Amasonas, Rio, Argentina og Chile, men først og fremst oppholdet i Andes, i Bolivia o...