Vargtider

Alle vil ha gode veier, men ingen vil betale bompenger. Alle vil ha et bedre sykehustilbud, men ingen vil betale mer skatt. Og slik er det vel i grenda også. Alle vil ha mer vedlikehold, men ingen vil ha høyere husleie. Men det fins en trylleformel mot dette: Konkurranseutsetting. Dersom ikke det ikke fins lokale håndverkere her som kan utføre et oppdrag for en billig penge, fins det sikkert noen i Polen som er vil gjøre det. Om du er villig til å spandere bompenger og kjøre noen mil, kan kanskje shoppingposen bli et par kroner billigere. Og i sykehussektoren fins det noe som kalles fritt sykehusvalg. Så om du plages av en liten infeksjon, fortvil ikke, nå kan du fritt velge det sykehus som har færrest stafylokokker, eller om du vil, det sykehus som har flest kokker, dersom du ikke liker oppvarmet, masseprodusert storkjøkkenmat. For slik er det blitt i det globaliserte, postmodernistiske samfunn. Alt har en markedsverdi. Det finnes alltids noen som er villig til å jobbe for en la...

Det er på åttitalet, og eg køyrer heim til jul. «Heim» er barndomsheimen på Fosenhalvøya, og det er 75 mil på smale og svingete vestlandsvegar frå min eigentlege heim i Bergen. Turen startar kl 04.30 for å nå første ferge over til Knarvik - det er naudsynt om eg skal nå siste ferge over Trondheimsfjorden. Det er nullføre og såpeglatt, og både før og etter Sognefjorden er det små fjellovergangar som er spesielt krevande. Etter Førde svingar vegen inn i landet. Temperaturen blir lågare, isen mindre glatt, vegen rettare. Eg kan slappe av og gasse opp langs Jølstravatnet. På Skei tek eg kaffepause med dagens Klassekampen som låg i postkassa då eg starta frå Bergen. Eg opnar avisa og finn spalta «Jul i Jølster» underteikna med initialene RH. Eg hadde merka meg dei alltid velgrunna kommentarane til RH, ofte glitrande formulert. I spalta Jul i Jølser, kan hende tenkt som spaltefyll i ei agurklaus juletid, drøste han om det eine og hitt av lokale hendingar anten det var skeiseløp på Jølstra...