Krabber

Krabbesesongen er over, i dobbelt forstand. Hippokrates, også kalt legekunstens far, mente at runde svulster som kunne poppe opp på menneskekroppen, lignet krabbeskjell og ga dem navn etter det greske ordet for krabbe, karkinos. Om man dissekerer en slik svulst, vil blodårer som kommer ut derfra, være oppsvulmet og ligne krabbeføtter. Filosofen Celsus brukte 350 år senere det latinske ordet for krabbe, cancer, i sitt medisinske leksikon. Den latinske krabben har også gitt navn til astrologiske og astronomiske fenomener som stjernetegn og solens vendekrets.  Men på et tidspunkt i det germanske språkområde, ble krabbe til kreps, eller kreft som det het på lågtysk. I dagens tysk heter sykdommen krebs. Svenskene spiser kräft-djur, men kaller sykdommen cancer. Men islendinger holder seg til originalen, der heter sykdommen krabbamein.

I årtusenene etter Hippokrates, var kreft en dødsdom. Også for et par mannsaldre siden. Kreft var tabu, noe man ikke snakket om. Om måtte man snakke om noen som hadde fått kreft, senket man stemmen. De femti siste årene har kreftforskning gjort store fremskritt. Man har ikke løst kreftgåten, men man har funnet metoder å stoppe kreften på.  Over dobbelt så mange overlever kreft nå som for 40 år siden. For noen krefttyper er overlevelsesprosenten over 80 %. Likevel er det tøft å få kreftbudskapen. All slags tanker. Det er ikke lett å snakke om det, men jeg vet at det er noen som lurer på hvordan det går. Derfor har jeg gitt status på Facebook.  Første gang jeg fikk diagnosen, var ikke Facebook oppfunnet, og jeg laget min egen blogg. Noen dager etter operasjonen skrev jeg:

Det heter seg at når man nærmer seg døden, vil man få forsyn på den svartkledde, mannen med ljåen. Jeg har så langt ikke fått noe forsyn. I mine drømmer har det ikke dukket opp noen mann med svart kappe og hette og med ljåen klar under armen. Det er en helt annen mann som har opptrått i mine mareritt. Han har ikke svart, men hvit frakk og kutteredskapet er krympet ned til en litt merkelig kniv - eller skalpell er det vel det heter. Jeg har aldri i hele mitt liv følt meg så dårlig som dagen etter operasjonen. Det eneste jeg tenkte på var hvordan kan jeg ligge uten at det gjør for mye vondt. Så kommer legevisitten og overlege L. bøyer seg ned mot ansiktet mitt og sier: Smil! Hele kroppen min verker, slangene ned i magesekken, inn i urinbæren og i operasjonssåret irriterer fryktelig og så skal jeg smile. Jeg drar et lite grin. -Ser bra ut, sier overlege L, -ser ut som vi har unngått nerven. Nei, overlege L. er ikke mannen med ljåen, overlege L. er en dyktig håndverker som setter sin ære i at ting blir skikkelig gjort. Da jeg ble orientert om eventuell bivirkning, tenkte jeg: -Hva er vel en liten lammelse i munnviken mot det å bli kvitt kreften. Men nå, når jeg ser meg i speilet og drar munnviken oppover ser jeg det essensielle: Jeg kan fortsatt smile. Jeg kan smile til kreften. 

Min krabbesesong, den tredje, er over. Jeg er erklært kreftfri. Den egentlige krabbesesongen er også over. Det var tomme teiner og en enslig krabbe i trollgarnet. Kan det skyldes utvidelse av oppdrettsanlegget lenger ut i fjorden? Jeg vet at lusemiddelet som brukes, dreper krepsdyr. Og krabbe er et krepsdyr. Eller er det slik at lusemiddelet  er krabbefremkallende?

(Klassekampen 8.2.2018)