De kristne i Midt-Østen
Professor Helje Kringlebotn Sødal ved Universitet i Agder har publisert en artikkel om forfølgelse av kristne.
Jeg synes ikke presisjonsnivået er spesielt høyt i artikkelen. F.eks står det: "Det er ikke trygt å være kristen i noe land fra Marokko til Pakistan. Nord-Korea, Irak, Eritrea,..." Eritrea? I Eritrea er majoriteten kristne og ettpartistatens sterke leder er kristen. De tillater dog ikke ekstreme arter av religion, det være seg Islam eller Kristendom, men det er det jo politikere som tar til orde for her hjemme også. Men det er klart at de eldste kirkesamfunnene i Midt-Østen er under press, og jeg kan anbefale William Dalrymples bok "I skyggen av Bysants" i så måte. Den ble skrevet før humanitære invasjoner, den arabiske våren, IS og alt det forferdelige som skjer nå. Det kan være verdt å nevne at Saddam Husseins nestkommanderende og utenriksminister, Tariq Aziz, var kristen. Assad i Syria har også vært en garantist for landets religøse minoriteter, inkludert kristne. Så det har kanskje litt med oss å gjøre: Det første vi må slutte med, er å intervenere militært. Forøvrig, ifølge Dalrymples beskrivelser, har de kristne det bedre i Assads Syria enn i Staten Israel. Det er utforståelig for en ikke-kristen at kristne betingelsesløst har støttet opp om kolonistaten Israel, istedet for å støtte statens undertrykte kristne minoriteter. Man skal ikke se bort fra at denne støtten har nøret opp under kristendomshat i den muslimske befolkningen i regionen. Men kjernen i problemet er språket. Hutuene kalte Tutsiene kakkerlakker før folkemordet. Religionene har ord som hedninger, kafir, goy for å dehumanisere "de andre".
Link til artikkelen
Jeg synes ikke presisjonsnivået er spesielt høyt i artikkelen. F.eks står det: "Det er ikke trygt å være kristen i noe land fra Marokko til Pakistan. Nord-Korea, Irak, Eritrea,..." Eritrea? I Eritrea er majoriteten kristne og ettpartistatens sterke leder er kristen. De tillater dog ikke ekstreme arter av religion, det være seg Islam eller Kristendom, men det er det jo politikere som tar til orde for her hjemme også. Men det er klart at de eldste kirkesamfunnene i Midt-Østen er under press, og jeg kan anbefale William Dalrymples bok "I skyggen av Bysants" i så måte. Den ble skrevet før humanitære invasjoner, den arabiske våren, IS og alt det forferdelige som skjer nå. Det kan være verdt å nevne at Saddam Husseins nestkommanderende og utenriksminister, Tariq Aziz, var kristen. Assad i Syria har også vært en garantist for landets religøse minoriteter, inkludert kristne. Så det har kanskje litt med oss å gjøre: Det første vi må slutte med, er å intervenere militært. Forøvrig, ifølge Dalrymples beskrivelser, har de kristne det bedre i Assads Syria enn i Staten Israel. Det er utforståelig for en ikke-kristen at kristne betingelsesløst har støttet opp om kolonistaten Israel, istedet for å støtte statens undertrykte kristne minoriteter. Man skal ikke se bort fra at denne støtten har nøret opp under kristendomshat i den muslimske befolkningen i regionen. Men kjernen i problemet er språket. Hutuene kalte Tutsiene kakkerlakker før folkemordet. Religionene har ord som hedninger, kafir, goy for å dehumanisere "de andre".
Link til artikkelen
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar her.