Vargtider

https://humanist.no/2017/05/outsidernes-eldorado/ Interessant artikkel om «det litt diffuse landskapet som begynner i ytterkantene av Fremskrittspartiet og ender et sted i psykiatrien», slik artikkelforfatteren formulerer det. Hvorfor de som nekter på at klimaendringene er menneskeskapte finner sammen med dem som mener at hvite europeere vil være i mindretall om femti år, er meg en gåte, men det er muligens fordi begge mangler vitenskaplig belegg for sine påstander. Det som er sikkert er at denne høyresida har vært på offensiven det siste året og mener å ha innkassert seire i både Brexit og Trump. Kanskje har disse seirene påvirket høyresiden i stadig mer ekstreme holdninger. Antisemittisme i betydningen anti-jødisk har vært totalt fraværende i norsk etterkrigspolitikk, kanskje spesielt venstresida, som har vært veldig anti-Israel, har ikke tolerert noe som kan tolkes som antisemitisme. Fremskrittspartiet har jo vært veldig pro-Israel, men har også vært veldig tydelig på å påpeke ...

I en tung tid må jeg få skryte litt av familien min. Når man får kreftbudskapet, går tankene uvilkårlig til døden – og til livet; hva har man utrettet i livet. Et ønske kanskje mange har, men de færreste kan oppnå, er å bli udødelig, eller iallfall etterlate seg noe man blir husket for.  Selv har jeg mine ambisjoner strukket seg så langt til å vise at jeg har hatt evner til å kunne «bli noe», men i det øyeblikket da mulighetene åpnet seg for en karriere, har jeg trukket meg. Jeg ville lage film og var med i en forening som kalte seg Filmverkstaden i Bergen. Kortfilmen «Filmen om Gunnar», om en gutt med Cerebral Parese som jeg jobbet med som sivilarbeider,  fikk god omtale på kortfilmfestilvalen i Grimstad. Jeg gikk på kurs på selveste Dramatiska Instituttet i Stockholm, men da jeg kom hjem ventet fødsel av førstefødte og filmlaging ble prioritert ned. Nå som jeg hadde ansvar for et barn, måtte jeg tenke mer på lønnsarbeid og jeg fikk jobb som norsklærer for vietnamesiske flyk...