10-års jubileum
Jeg vil takke livet som har gitt meg så mye (Gracias a la vida que me ha dado tanto) skrev Violett Parra kort tid før hun valgte å forlate dette livet.
Jeg har i året som gikk hatt et 10-års jubileum som jeg har - for å minne meg på at jeg har et liv - markert med å endre profilbilder på Facebook: Med kreftsvulst på halsen, etter operasjonen og under strålebehandling. Alle som har hørt snakk om kreft vet at døden er en mulig utgang. Jeg vil derfor takke livet, men vel så mye vil jeg takke det offentlige helsestellet og den vitenskaplige baserte skolemedisinen for den ekstra livsbonusen jeg har fått. Særlig nå med økende press for privatisering og økende popularitet for ulike typer uvitenskaplige kvakksalvere.
Så hvordan kan en som har sett døden i hvitøyet takke for livet. Jeg må bare innrømme det, jeg var raskt tilbake i den gamle tralten: lange yrkesdager med unyttig arbeid, timesvis med kjøring til fritidsbolig i helgene, en uendelig rekke dårlige fotballkamper og til stadighet sjekke tull og tøys i fjesboka. Kanskje har de rett de som ber meg "get yourself a life". Men en sjelden gang løser jeg kanskje et problem som et dusin andre har klødd seg i hodet på, av og til når det har regnet ukesvis i strekk i Bergen, kommer jeg opp på fjellet til det drømmelandskapet, innimellom skåres det på kunstnerisk måte på fotballbanen og som et mirakel kommer det også, selv om det er rent unntaksvis, fornuftige kommentarer på fjesboka. Jo, jeg vil takke livet - og om lidt er kaffen klar.
Jeg har i året som gikk hatt et 10-års jubileum som jeg har - for å minne meg på at jeg har et liv - markert med å endre profilbilder på Facebook: Med kreftsvulst på halsen, etter operasjonen og under strålebehandling. Alle som har hørt snakk om kreft vet at døden er en mulig utgang. Jeg vil derfor takke livet, men vel så mye vil jeg takke det offentlige helsestellet og den vitenskaplige baserte skolemedisinen for den ekstra livsbonusen jeg har fått. Særlig nå med økende press for privatisering og økende popularitet for ulike typer uvitenskaplige kvakksalvere.
Så hvordan kan en som har sett døden i hvitøyet takke for livet. Jeg må bare innrømme det, jeg var raskt tilbake i den gamle tralten: lange yrkesdager med unyttig arbeid, timesvis med kjøring til fritidsbolig i helgene, en uendelig rekke dårlige fotballkamper og til stadighet sjekke tull og tøys i fjesboka. Kanskje har de rett de som ber meg "get yourself a life". Men en sjelden gang løser jeg kanskje et problem som et dusin andre har klødd seg i hodet på, av og til når det har regnet ukesvis i strekk i Bergen, kommer jeg opp på fjellet til det drømmelandskapet, innimellom skåres det på kunstnerisk måte på fotballbanen og som et mirakel kommer det også, selv om det er rent unntaksvis, fornuftige kommentarer på fjesboka. Jo, jeg vil takke livet - og om lidt er kaffen klar.
Med kreftsvulst på halsen |
etter operasjonen |
under strålebehandling |
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar her.