Vargtider nr 4 1997

vargtider
Religion er ikke noe man spøker med, og det har da jeg heller ikke tenkt å gjøre. Men vår tids ledende religion, markedsliberalismen, har jeg ingen respekt for. På vei hjem fra dens gudshus, den hellige treenighet av Ikea, Arken og Åsane senter, forsøkt forent i det avskyelige navnet City Nord, som heldigvis ikke ser ut til å slå igjennom, takk og pris for det (det gir da håp i det minste), sliter jeg meg opp bakken til motorveien i saltslaps. På brua over motorveien står bilene i kø for å komme inn til gudshuset, og da tenker jeg ikke på det nyoppførte kirkebygget i kjøpesenteret. Og jeg undrer på om det er resultat av markedstilpasning eller resigansjon som førte til at Åsanes nye kirke ble lokalisert på Vestlandets største parkeringsplass? Eksosen river i neseborene. Jeg hiver etter pusten og lurer på om det er den kalde vinterlufta eller asfaltstøvet som river i luftveiene mine. Under brua suser en trailer i 100 km/t og jeg kjenner en dråpe sprute helt opp på meg og treffe meg på kinnet og renne ned i munnviken. Den smaker salt. Jævla salting. Eller er det en tåre? Jeg kommer på at jeg har glemt å kjøpe noe på flaskebutikken midt i senteret, men aldri i verden om jeg snur meg og går tilbake. Da drikker jeg heller vann. Om jeg snur meg nå er jeg sikker på at jeg vil bli forvandelet til en saltstøtte.

Jeg sklir ned bakken fra motorveibrua, hilser på en nabo (det første tegn på jeg nærmer meg sivilisasjonen), gjennom den første tunellen, ut i snoen igjen, og der, over den andre tunellinngangen, står det. Det har stått der før også, ja i mange år har det stått der, jeg har sett det, men først nå skjønner jeg meningen. Jeg er på rett vei. Jeg står der i vinterlørdagen og kan skimte Selegrend over denne tunnelundergangen. "VEIEN TIL SOSIALISME" står det skrevet.

I en tid da sosialistiske ekperimenter har mislyktes over alt i verden, er det hyggelig å observere at det sosial(istisk)e eksperiment Selegrend lever i beste velgående. Det har ikke manglet på privatiseringsforsøk, nei, men de er gang på gang blitt slått tilbake.

Men tiden har tært på denne grafittien, “Veien til sosialisme”, og den er overskrevet av en annen grafitti: “Jesus lever”. “Religion er opium for folket”, sa Marx og satte på en måte religon og marxisme opp mot hverandre. Jeg må innrømme at jeg ikke liker fosøk å skape et slikt motsetningsforhold. Jeg er kanskje ingen varm tilhenger av kirke og presteskap, men jeg er iallfall for kvinnelige prester og spesielt for lesbiske prester som lever i partnerskap. Iallfall når de har sine røtter i Selegrend - så lokalpatriotisk må det da være lov å være.

Selegrendingene generelt er kanskje ikke spesielt religiøse av seg (kanskje ikke spesielt sosialistiske heller). En høyst uoffisiell statistikk viser at de for noen år siden fylte opp 80 prosent av livsynsklassen ved Rolland skole. Men jeg mener å ha observert at det finnes beboere i grenda som sokner til ulike religioner og ulike sekter innen kristendommen. Aldri har jeg sett flere selegrendinger ved Åsane kirke enn 1. juledag 1993. De sørget oppriktig over det skadeverk som var gjort. Jeg håper at jeg har alle med meg når jeg hevder at selegrendingenes religion, det er å tolerere alle religioner. Og ikke bare tolererer vi at naboen har en annen tro, vi tolererer alskens husdyr, vi tolererer parabolantenner (i motsetning til andre borettslag), vi tolererer biltilhengere parkert på fellesareal, vi tolererer skrot utenfor kjellerdøra til naboen, vi tolererer alt. Den eneste religion vi ikke må tolerere, er forbrukersamfunnet og markedsliberalismen. Og at Fana-sosser med nazist-sympatier kommer og brenner ned kirkene våre.