Vargtider nr 1 1999

Vi er alle like, men noen er likere enn andre, uttalte grisen Napoelon i George Orwell's Animal Farm. Sånn er det vel i alle samfunn. Nå har vi en rik tradisjon med dyrehold i grenda, men jeg kan ikke huske at det har vært holdt griser her, selv om det på allmøter gjennom tidende har falt replikker som at "tilbyggene ser ut som grisehus" og at gangstien "ligner mest på en svinesti". Nå har det helt sikkert ruslet griser rundt løen, men det var i en annen tidsalder, i førkolonial tid. Men om vi ikke har griser, så har vi en annen art i grenda som kaller seg selv urinnvånere. Denne misvisende betegnelsen som de har satt på seg selv, et ord som er svensk for urbefokning, henspeiler til at de var de første som slo seg ned i myra nederst i lia opp mot Storåsen. Akkurat som etterkommerne fra Mayflower hevder at de er de opprinnelige amerikanere. Mens de i virkeligheten er de første kolonialister, de første imperialister. De kom over Stamskaret i sine Folkevogner og Taunuser, med sin ideologi og sitt dansk-norske språk. De prediket selvhushold der de lå krokrygget og luket sine biodynamiske grønnsaker i parsellene der Åsane Senter nå ligger, og ignorerte det faktum at her har folk gjennom århundrer dyrket sin mat sjøl.

Når urinnvånerne anno 1999 arrangerer fest, er de selvsagt seg bevisst det faktum at det var de som koloniserte dette området, og som kolonisatorer må de ha noen fordeler. De vil leie løen, men søker om å få leie gratis. Nå skal vi huske på at urinnvånerne har hatt en vanskelig barndom. De vokste opp i etterkrigstidas Norge der både det ene og andre var rasjonert. De var første generasjon der mulighetene for utdanning sto åpne for alle, faktisk var Statens Lånekasses stipendandel adskillig større på 60-tallet enn i dag. De nøt godt av Den norske Stats Husbanks sosiale boligpolitikk, spesielt det at renten ble holdt kunstig lav de første 10 årene. De nøt godt av 70-årenes Kleppe-pakker som førte til at inflasjonen spiste opp lånene. De nøt godt av Høyrebølgens liberialiseringspolitikk på 80-tallet der deres boliger fikk tredoblet verdi over natten. En urinnvåner kunne i begynnelsen av 70-tallet bruke overskuddet av studielånet til å investere i bolig, se at mens lønnen steg med over det dobbelte i realverdi (og kanskje med det tredobbelte i kroneverdi) de 10 første årene i borettslagets historie, holdt husbankrenta seg på et fast, lavt nivå. Så etter 10 år kunne andelen selges til det tredobbelte av pålydende, mens tilflytterne måtte sitte igjen og betale for subsidiert rente og manglende vedlikehold i grendas første 10 år. Man forstår da godt at de ønsker å leie løen gratis.

Nå kan det argumenteres at en urinnvånerfest er et sosialt tiltak på linje med smau-fest, at man ikke tar leie for slike arrangement. Når jeg i neste måned inviterer til "De som flyttet inn i 80-åra"-fest, forventer jeg at vi slipper å betale leie. Det samme vil ferskingene forvente når de inviterer til Blod-fest.

For all del, det fins da urinnvånere som ikke har utnyttet sosialdemokratenes feilslåtte økonomiske politikk på 70-tallet, og høyrebølgens idiotiske liberalisering på 80-tallet til økonomisk vinning, og de må vi hedre. De har gjennom snart 25 år holdt idealene i hevd, kanskje med noen færre og kortere allmøter med årene, og de fortjener absolutt en fest. Men hvorfor leie løen gratis når de kunne kreve et saftig inngangsgebyr fra de urinvånere som hoppet av idealismen da det passet dem - økonomisk.

-varG