Vargtider nr 1 1994

vargtider

Den sosiale dimensjon er et moteord som har dukket opp i EU-debatten, antagelig for å gjøre unionen mer spiselig. Ærlig talt vet jeg ikke hva det går ut på, og det var da heller ikke EU jeg hadde tenkt å skrive om, men Selegrend, som også har sin sosiale dimensjon. Selegrend skulle bebos av en sosial blanding, unge og eldre, funksjonsfriske og funksjonshemmede, nordmenn og innvandrere.

Nå er ikke denne tankegangen noe som gjennomsyrer borettslaget vårt i dag. Stort sett dukker slike tanker og argumenter opp bare hver gang styret foreslår å oppløse borettslaget. Og det har jo vært et antall styrer som har brukt sin energi på å få oppløst borettslaget. Og hver gang de har lagt fram sitt forslag, har de blitt avvist av grasrota med argumenter om solidaritet og sosialt fellesskap.

Så veldig merket av den sosiale dimensjon er man heller ikke i det daglige liv. Vel bor det mange sosialarbeidere her, men gamle og syke, som Carl I. Hagen snakker så mye om, ser vi ikke mye til. Men de fins. Å ha sitt telefonnummer på forsiden av Grendanytt, kan være en måte å komme i kontakt med dem. For et år eller to siden ringte en dame og spurte hvem i grenda som kunne kontaktes når toalettet var tett. Jeg kunne jo ikke akkurat sende saken videre til styret, så jeg tok turen bort til damen for å se på saken. Det var en hyggelig gammel dame på over 80 år, og hun snakket både engelsk og norsk. Heldigvis kunne jeg ordne opp i problemet, og vi var begge glade, hun for å ha fått løst toalettproblemet, jeg for å bli kjent med denne sjarmerende damen. This is a special greeeting for you, if you read this.

Jeg vet det bor en del funksjonshemmede i grenda, men jeg kan ikke forstå at den sosiale dimensjon har vært særlig fremtredende når hus og uteområder ble utformet. Husene, som består av halvparten trapper og alle smugene med trapper ekskluderer både funksjonshemmede og eldre fra bo i store deler av grenda.

I Midtslynga bor en en racer på rullestol som suser forbi i stor fart, men i vinter har snø og is skapt problemer for mobiliteten. Så er vel naboene flink til å måke vei for ham. Uff, nå kommer den dårlige samvittigheten fram igjen, min trøst er at de andre naboene er like slappe som meg til å måke. Men rom for geskjeftige forretningsmenn finnes. Her tidlig en søndags morgen sto to guttehvalper og dundret på vinduet til vår venn, som tydligvis ikke var hjemme. De ropte og banket på vinduet på en måte som virket truende, og jeg gikk derfor bort til dem og spurte hva de ville. De fortalte at de hadde måket for ham dagen i forveien og nå skulle de ha penger. Lenge leve den sosiale dimensjon.

En annen sak er at når det snør kommer det raskt en traktor og brøyter helt fram til døra til vår tidligere formann, som også var avhengig av rullestol. Men det er da snart tre år siden han flyttet. Jeg går ut fra at det er borettslaget som bekoster denne brøytingen. Og ikke nok med at det blir bekostet brøyting til friske folk, denne brøytingen lager en ekstra brøytekant som vår racer i rullestol må forsere.

Den sosiale dimensjon forplikter. Vel har grenda frembrakt både sosialsjefer og fylkeshelsesjefer, men det var vel ikke det som var meningen med den sosiale dimensjon. La oss ta vare på denne spesialiteten for vårt borettslag, ikke i skrytende formålsparagrafer, men i det daglige liv.

-varG