Vargtider

Internett ble platebransjens banesår. Først kom Napster. Platebransjen prøvde forgjeves å kjempe mot utviklingen. De saksøkte Napster, men Napster delte ikke musikk, det var den enkelte Napster-bruker som delte sin musikk. De satte kopibeskyttelse på CD’er og digitale sertifikat på lydfiler, men utviklingen lot seg ikke stoppe. De kjøpte opp Napster, men det dukket opp stadig flere peer-to-peer programmer. I vestlige land dukket det opp såkalte piratpartier som hadde fildeling som viktigste sak. Til slutt måtte platebransjen gi seg og overlate markedet til de nye strømmetjenestene. En av metodene platebransjen hadde vanskelig for å knekke var såkalte musikk-blogger. Her ble det skrevet personlige meninger om et album, med bilde av cover og til slutt en link til en fildelingstjeneste der albumet lå i digitalt musikkformat (f.eks mp3)  klar for nedlasting, som oftest p akket sammen i en rar-fil (samme teknologi som brukes i java-programmer), ofte med et passord som også var oppgitt ...